Flertallet i utvalget var lite fornøyd med rådmannens håndtering av prosessen, og håpet han hadde lært.

Rådmannen var invitert til å redegjøre og svare på spørsmål, og han minnet om at i administrasjonens innstilling til sentrumsplanen var fritt fram for å bygge boligblokk på Gammelbryggatomta.

– Men etter valget i 2015 ble det flertall for at Gammelbrygga skulle vernes. Derfor ble det av Kari-Anne Opsal (Ap) fremmet forslag om at rådmannen skulle sette ned et arbeidsgruppa for å se på mulighetsrom for bevaring av brygga. Men av og til er ikke virkeligheten i samsvar med politiske vedtak. Det har ikke lykkes for kommunen å komme til enighet med dagens eiere. For arbeidsgruppa (utvalget) var det viktig å synliggjøre betingelsene for kommersielle aktører, hva skulle til for at de kjøpte brygga og restaurerte den. Skulle private redde bygget, måtte de få kjøpe tomten/bygget for én million kroner. Det betyr at kommunen kunne bli påført en betydelig utgift, men siden kommunen ikke lykkes med bli enig med dagens eiere, ble det aldri aktuelt for kommunen å gå inn på intensjonsavtalen, sa Hansen.

– Nære venner eller familie

Fremskrittspartiets Charlotte Skogstad Espejord rettet kraftig kritikk både mot rådmann og kommunestyret.

– Politikerne skulle ikke levert fra seg et så uklart mandat, og administrasjonen har ikke gjennomført prosessen på en god måte. Hvorfor lot rådmannen Steinar Nilsen foreta forhandlinger med bedriftene som han selv hadde eierinteresser i. Habilitet gjelder ikke bare seg selv, men hvilket forhold han har til de andre i disse selskapene. Er det nære venner eller familie, spurte hun.

Sekretær Tage Karlsen fulgte opp med at størrelsen på eierandelen ikke har betydning for om man er inhabil eller ikke.

– Enten er man habil, ellers er man det ikke. Om man er inhabil eller ikke har ingenting med hvor mye penger man tjener eller taper. Nilsen har i realiteten forhandlet med seg selv. Et annet poeng er, hvordan ser dette ut utad, sa han.

Espejord mente at rådmannen burde stilt spørsmålene.

– Steinar Nilsen burde gått ett skritt til side og latt noen andre i utvalget foretatt forhandlingene, sa hun.

Rådmann Hugo Thode Hansen sa at de vurderte Steinar Nilsen sin eierandel som så liten at han ikke ville hatt noen fordel.

– I et nytt selskap ville Nilsen blitt en indirekte eier, svarte Hansen.

Arbeiderpartiets Leif Lysvik mente årsaken til at saken havnet i Kontrollutvalget var den politiske uenigheten om verning av brygga.

– Nilsen ble engasjert på grunn av sin kompetanse på boligutvikling. Jeg skjønner godt at Nilsen er forbanna og føler seg uthengt. Ingenting tyder på at Nilsen prøvde å berike seg, sa Lysvik.

Var i feriemodus

Helga Kaarbø (V) mente utvalget hadde fått en umulig oppgave.

– Det mandatet kommunestyret hadde gitt dem var for uklart. Det å kritisere Nilsen blir feil, for ledelsen av gruppen var ikke god nok. Men jeg er enig i at Steinar Nilsen var inhabil, og at intensjonsavtalen ble klønete håndtert. Men jeg er sikker på at rådmannen har lært, sa hun.

Det andre momentet Kontrollutvalget diskuterte var hvordan og hvorfor kommunen engasjerte Advokatfirmaet Finn til å behandle Harstad Tidendes innsynsbegjæring.

Kaarbø skjønte ikke hvorfor denne jobben ble satt ut, for kommunen må ha nok kompetanse til å gjøre dette selv. Til dette svarte rådmannen at innsynsbegjæringen kom like før ferien.

– Vi har tidsfrister, og vi var lite folk. Derfor ble advokat kontaktet og vi spurte om de anså seg inhabil til å behandle innsynsbegjæringen, noe de mente de ikke var.

Rådmannen innrømmet at han har tatt lærdom av denne saken. Et mandat fra kommunestyret skal være tydelig. Han vil i framtiden ikke bruke eksterne personer i utvalg/arbeidsgrupper.

– Vi kommer kun til å bruke folk administrasjonen. Dette for å unngå rolleblandinger. Dette gjøres ikke for å unngå offentlighetens lys på oss, hevder Hansen.

Nilsen svarer

Steinar Nilsen skriver i et to siders brev til Kontrollutvalget at det er sterkt beklagelig at han var inhabil.

Nilsen har ikke ønsket å snakke med Harstad Tidende i denne saken, men i en redegjørelse til Kontrollutvalget forklarer han sin rolle i utvalget.

«Totalt ville jeg personlig direkte og indirekte være eier av 1,93 prosent av Gammelbrygga as.»

Han skriver at hele arbeidsgruppa med rådmannen og andre sentrale personer i sentraladministrasjonen var fullt informert om at han hadde noen mindre eierandeler i to av selskapene som ble med i den mye omtalte intensjonsavtalen.

Stor risiko

Videre skriver Nilsen at hans habilitet ble drøftet i arbeidsgruppa, og så lenge rådmannen og andre enhetsledere som er vant til å behandle habilitetsspørsmål i offentlig sammenheng, ikke tok dette opp i gruppa, regnet jeg meg ikke som inhabil.

Nilsen vurderte selv at det ikke var aktuelt å delta i investeringsgruppa med et selskap han hadde 33 prosent eierandel i. Dette selskapet ønsket ikke Nilsen å eksponere på grunn av den store risikoen som lå i prosjektet, og da ville det vært naturlig å reise spørsmål om hans habilitet, skriver han.

Investeringsgruppen besto av fem selskap. Steinar Nilsen hadde eierinteresser i Tore Hunds Gate 5 og Harstad Gamle Posthus.

Ifølge Nilsen var hans eierandel i Tore Hunds Gate 5 på 6,92 prosent og i Harstad Gamle Posthus hadde han indirekte eierandel på 14 prosent.

Krass: Fremskrittspartiets Charlotte Skogstad Espejord. Foto: Odd Leif Andreassen
Kritikk: Leder Mai Britt Lindstrøm og sekretær Tage Karlsen. Foto: Odd Leif Andreassen