Det at Hans Arne Haugland endte opp innen bygg og anleggsbransjen er ingen overraskelse. Haugland forteller at bransjen har vært familiens levebrød i generasjoner.

– Jeg vokste opp i en familie som drev en entreprenørbedrift i Kvæfjord, og fikk bygg og anleggsbransjen inn med både morsmelk og teskje, forteller Haugland, og fortsetter:

– Siden interessen for bransjen var der, tok jeg ingeniørutdanning i Narvik, og var ferdig utdannet i 1983. Siden min far var blitt syk, overtok jeg da familiebedriften, som jeg da drev videre i femten år før jeg fusjonerte den inn i Nilsen & Haukland.

Yrkesvalget

Haugland forteller at han følte at yrkesvalget var et naturlig, men kanskje påtvunget valg.

– På papiret hadde jeg et valg mellom hva jeg skulle velge, men i praksis hadde jeg nok ikke det. Jeg følte at det ble forventet av meg at jeg skulle bringe familiebedriften videre.

Allikevel fant Haugland en trygghet i yrkesvalget.

– På mange måter var det egentlig greit å slippe å spekulere på hva jeg skulle bli. Det kan jo kalles en lettelse i forhold til hvordan dagens ungdom sliter med valget om hva man skal prøve seg på.

Muligheter

Selv er Haugland opptatt av at hans tre sønner skal få muligheten til å gå andre yrkesruter.

– Det var et bevisst valg på den tida da jeg fusjonerte bedriften, at sønnene mine ikke skulle ha noe press eller forventninger på seg. De har jo tatt helt andre valg også. Jeg støtter dem i alt det de har gjort så langt. Det er ikke alt jeg ville ha gjort, og det er kanskje ikke alt som er like rasjonelt, men man skal følge hjertet av og til.

Prosjektlederjobben

Da Haugland søkte på jobben som prosjektleder for Harstadpakken og Bjarkøyforbindelsene hos Statens vegvesen, var han ikke helt klar over hva som ventet ham.

– Jeg så vel ikke helt hva jeg gikk til da jeg søkte, men jeg har alltid vært interessert i samferdsel, samferdselspolitikk og næringslivspolitikk. Det å se hvor mye infrastruktur betyr for en god samfunnsutvikling, og ikke minst for næringslivet. I utgangspunktet var jeg litt usikker på om jeg var kvalifisert. Noe kanskje enkelte fortsatt ikke er sikker på, flirer han selvironisk og legger til:

– Jeg ble tross alt valgt ut blant mange søkere, så noe må det jo ha vært.

Sov dårlig

Haugland har, sammen med flere av byens politikere, stått i midten av en storm ved navn Harstadpakken hvor kritikken har haglet nådeløst i lang tid. Det har vært tøft forteller han.

– I perioder har det nok vært vanskelig å få nok søvn. Personlig har jeg prøvd å fokusere på hva jeg har mulighet til å få gjort noe med. Jeg har forståelse for at folk har behov for å lufte frustrasjonene, og jeg skjønner at det kan være vanskelig å skille politikken og faget. Samtidig så synes jeg det er synd at debatten til en viss grad har vært basert på synsing og ikke kunnskap. Dette har vært frustrerende, sier Haugland.

Sosiale medier har vært en slagmark for både berettiget kritikk og fæle personangrep. Haugland tror mange av utsagnene kommer i affekt.

– Det er så altfor lett å skrive noe i affekt og trykke på knappen. Skulle budskapet kommet i en annen situasjon hadde man kanskje moderert seg litt. Mye av det som da blir skrevet blir basert på følelser og kanskje ikke så gjennomtenkt. Jeg har fortsatt full respekt for folks meninger, men det kan være lurt å tenke seg om to ganger før man publiserer noe i sosiale medier, sier han.

En sjanse

Store veiprosjekter som Harstadpakken involverer lange og kompliserte planleggingsperioder. Haugland informerer at slike sjanser ikke kommer ofte.

– Det er ikke sikkert vi hadde fått den samme sjansen i fremtiden. Kryssene og transportsystemet i Harstad har lenge hatt sprengt kapasitet. Den gjennomsnittlige planleggingstida for et samferdselsprosjekt i Norge er på rundt elleve år. Det som ofte skjer at det går en mannsalder før det skjer noe. Det kan man se i Tromsø slik de har holdt på i mange år. Jeg synes politikerne i Harstad har vært både modige og fremtidsrettede, sier han.

Engasjement

En ting mangler ikke hos harstadværingene. Engasjementet i Harstad er ektefølt.

– Bodøpakken har også vært i en lik situasjon, men der har det ikke vært så mye bråk. Så hva som er forskjellen mellom bodøværingene og harstadværingene vet jeg ikke. Går vi et par år tilbake, ser vi at det har vært stort engasjement rundt flere prosjekter i Harstad som Grottebadet, Kulturhuset og fjernvarmeanlegget. Harstadværingene er engasjerte og det synes jeg er bra.

Dette engasjementet har naturlig nok ikke gått ubemerket.

– Det må ikke være noen tvil om at vi tar alt engasjementet og de tilbakemeldingene vi har fått, både fra politikerne og publikum, på alvor. Vi har hele tiden jobbet for å løse dette prosjektet på en så god måte som mulig, og jeg kan love at vi skal fortsette med dette også i tiden fremover.

Arbeidsro

Det sies at tiden leger alle sår. Haugland håper at dette også gjelder harstadpakken.

– Jeg håper at det blir arbeidsro etter hvert, og at det vil gradvis vise seg lokalt. Får vi det til sånn som tenkt, tror jeg at hele Harstad vil bli stolt av det som vi har gjort og får til i ettertid. Jeg tror det kommer til å gå veldig bra, og kanskje kommer vi til å riste litt på hodet om ti-femten år når vi tenker tilbake på det som skjedde, sier han ettertenksomt.