Blant eldre er andelen større, opp mot 50%. Det viste en rapport utgitt av Nasjonalt Råd. Rapporten viser at mattilbudet og måltidsservice ikke er tilpasset pasientens behov, og en gjennomgående utilstrekkelig systematisk praksis når det gjelder ernæring som følge av uklar ledelse, uklar ansvarsfordeling og mangelfull ernæringskompetanse blant helsepersonell trekkes frem som noen av årsakene.
Dette gjelder ikke bare på sykehus. Underernæring i institusjoner og blant hjemmeboende eldre er et veldokumentert problem, der årsaker til underernæring både er individuelt og sammensatt. Samtidig ser man at flere pleietrengende krever mer behov for spesialkost og dietter, og flere vil trenge hjelp med maten – enten de bor på sykehjem, institusjon eller hjemme. Tatt i betraktning at vi blir flere og flere eldre i årene fremover, med behov for pleie, hjemmehjelp og tilpasning, vil behovet for tilpasset kosthold bli økende. Det viser seg likevel at underernæring er lettere å forebygge enn å behandle, ved blant annet å kartlegge pasientens ernæringsstatus så tidlig som mulig. Dette krever god kunnskap om kosthold, diett og ernæring, og det krever godt samarbeid mellom helsepersonell og ansatte på kjøkken. Gjerne i samarbeid med en ernæringsfysiolog.
I Harstad kommune er det opplest og vedtatt at all mat til institusjoner, sykehjem osv skal produseres på felleskjøkken – for deretter å bli kjørt ut til institusjoner og sykehjem to til tre ganger i uka, varmet opp og servert beboere og pasienter. Harstad er ikke unik, slik er det dessverre blitt i en rekke kommuner i Norge. Her er det mange aspekter som er oversett pga at de økonomiske spørsmål kommer først. Vi er med på å bygge ned en viktig fagutdanning som det institusjonskokkfaget er ved å ikke ha kokker på sykehjemmene, matlukten forsvinner, mindre variasjon i mattilbudet, kvaliteten og det visuelle forringes. Kort sagt – hele gleden ved å innta et godt vellaget måltid forsvinner. Er dette riktig vei å gå? Få heller tilbake kokkene på sykehjemmene, styrk ernæringskompetansen og kvalitetssikring av ernæringsarbeidet hos helsepersonell og ledelse på sykehjemmene.
Man kan stille seg spørsmål om dagens system med felleskjøkken, som man bla har i Harstad, egentlig er godt nok i fremtiden. Vi trenger institusjonskokker som kan faget – som kan gi pasienter med spesielle behov og dietter riktig mat, som kan sette sammen ernæringsrik og velsmakende mat, og samtidig skape matlukt på sykehjemmene. Våre naboland Danmark og Sverige har skjønt viktigheten med dette. Følger vi etter? Foreløpig er det økonomi som settes først. Det er likevel betimelig at vi stiller oss spørsmålet – hvem skal lage maten til fremtidens eldre? Det lokale kjøkken på sykehjemmene? Felleskjøkken? Eller internasjonal industri?