Det er verken nyskapende eller omstridt å hevde at vi må tenke nytt. «New Thinking», temaet for årets Harstadkonferanse, er likevel «spot on», hvis vi skal holde oss til engelsk terminologi. For hvis vi løfter blikket og tar innover oss utfordringene vi står midt oppi, er det åpenbart behov for å tenke nytt.
Problemstillingen ble løftet inn allerede fra start, da landskapsarkitekt Gunnar Vatnar gikk rett i kjernen på det som kanskje er Harstads største utfordring: Utviklingen av sentrum. På langt nær alle vil nikke anerkjennende til hans påstand om at vi bør bygge og bo tettere - også i Harstad. Det er likevel sånn at man, med forskningsresultater i hånd, kan hevde at fortetning har en positiv effekt på økonomi, helse og klima. Mange vil nok også riste på hodet, protestere og si «tulling», når en landskapsarkitekt sør for Sinsenkrysset ser på byen med nye øyne og mener at Gammelbrygga bør vike plassen for en mer fremtidsrettet utvikling av Ottar Håløygs plass.
Det som er bra, er at dette utfordrer vår evne til å tenke nytt. Nettopp derfor vil også den 18. utgaven av Harstadkonferansen gå inn i historien som en av de beste og mest fokuserte. Konferansen etterlater seg flere spørsmål enn svar, og det er en styrke med tanke på budskapets holdbarhetsdato. Når Nordic Hall er ryddet, lysene slått av og foredragsholderne reist hjem, sitter vi igjen med spørsmål som krever svar: Tenker vi nytt i Harstad? Tør vi tenke nytt? Eller går vi i lås og avgrenser idédugnaden til hvorvidt det skal være én eller to timers gratis parkering i sentrum? Mister vi noe på veien når vi bokstavelig talt lar begrensninger i byggehøyde overskygge en kreativ prosess? Og er det fornuftig dersom en romantisk forestilling om Gammelbrygga skal få være bremsekloss for nye tanker og idéer?
Det å tenke nytt fordrer imidlertid et miljø hvor man kan tillate seg å være litt vill og gal. En trygg arena hvor man, uten frykt for å bli sablet ned, kan tillate seg å komme med tanker som i beste fall har en syltynn forankring i realismens verden. Har vi denne romsligheten i Harstad? Eller er vi for raskt ute med å ta kvelertak på det som måtte dukke opp av nye tanker og idéer? Det er nærliggende å svare ja, men jeg håper jeg tar feil.
Vi har mye å lære av Bodø. Byen som tenkte nytt og ble kåret til Norges mest attraktive by i 2016. På Harstadkonferansen ga næringssjef Heidi Thommesen oss et lite innblikk i de grepene som er tatt etter at byen i 2012 fikk sjokkmeldingen om at hovedflystasjonen skulle legges ned. Mye har dreid seg om sentrumsutvikling, og man kan hevde at Bodø, med blant annet flyplassen midt i sentrum, har helt andre forutsetninger for å lykkes. Men det vil igjen være å legge begrensende føringer for den prosessen Harstad må gå inn i med vidåpne øyne og løsningsfokus. Byen ved Vågsfjorden har like gode sjanser for å lykkes. Minst.
En fullsatt Nordic Hall lot seg engasjere og inspirere, men det hjelper lite, hvis kunnskapen blir liggende igjen i konferansesalen. Nå starter etterarbeidet, og det må tas på alvor. Den 18. Harstadkonferansen i rekken får en femmer på terningen. Sekseren ettersendes når vi ser de konkrete resultatene.