Å si at Kilbotnmarka er det fineste turområdet i Byen vil være å kødde med alle andre enn kilbotninger med selvsagt preferanse til hvor søndagsturen skal legges. Så det gjør vi ikke. Bare konstatere at det herskapelige naturomådet, med kort vei til så vel løypenett som urørt fjell og lun skog, har foldet hendene sammen med de andre turområdene rundt byen. De er en sammenhengende fornøyelse, sommer som vinter, vel, kanskje spesielt vinterstid.

For ildsjeler i idrettslag sør om sentrum har de siste årene foredlet området til noe helt spesielt. Nattmålstinden oppe i venstrekanten av bildet, og Blåhatten oppe til høyre litt lenger bak, har sammen med ørna kunnet tittet ned på prosessen fram til en premium skiarena, klar for stort sett det som måtte by seg av mesterskap. Ormådet midt på bildet er start- og innkomst, og løypene strekker seg i mindre og større sløyfer rundt nutene, kollene og åsene. Visstnok skal verdensmestere på ski ha vært konsulenter for utforminga, så ikke å undres over at den er blitt bra - muligens den beste vi har.

Idretten har klumpet seg sammen her, nedenfor tindekransen, området inneholder også et par fotballbaner, klubbhus og servicebygg. Den som har funnet på å legge en utendørsbarnehage på flata nedenfor bakkene, må jo bare få en gullmedalje…

Det er selvsagt en enorm fordel for de mange hundre som trener seriøs konkurranse på ski å ha en såpass kvalifisert arena, hvor løypemaskiner brummer rundt dag og natt, med nesten fanatisk ønske om perfekte forhold, enten det nå snør for lite eller altfor mye, som de siste dagene.

Men de som hver vinter, på rein turgledebasis, svermer omkring i området og nyter Den hellige, alminnelige søndagsturen, kan nok telles i tusener.

De er kanskje ikke så spesielle der i Kilbotn med å ha fjongt skiterreng rett utafor nova, det har de både i Sollia og utafor Oslo. Men vi får slå oss sammen med kilbotningan i å være unik som nasjon med utelivshugen vår, og lar Kilamarka trygt stå som flott representant for, og hilsen til, den helt nødvendige ingrediensen der et flertall søker etter Det gode liv: Dugnadsånd og fantastisk natur.

Det er faktisk den største ressursen for både nasjonen og kilbotningan.