Men før vi kommer til halvøya sveiper ørneblikket over en bydel som vi skynder oss å fastslå slettes ikke ligger bak toppen, - som sentrumsboere monne tro - men foran, i ordets alle praktiske betydninger.

Det er nemlig her, når sola om kort tid har pella seg opp over fjelltopper og buskas der sør i sujnnan, treffer Byen først. Vi snakker om Solsia. Og vi snakker dagesvis før andre, og mer tregopplyste deler av gbyen. Er det noe som ligger bakom Gangsåstoppen, så er det sentrum.

For ei skarve ørn - hrrumpfh! - er det umulig å se annet enn at det hersker bortimot full visuell harmoni mellom bedriftsbygg, langstrakte lavblokker, opplaina boligfeltkvadraturer og lekre stasvillaer med sjøtomt. En tiltalende Pavlova - tilsynelatende sammenrota, men eksepsjonelt god på smak!

Og fryd, fri og bevarels - hvem har registrert at det ligger utlagt en vaskeekte steinmolo og luner for ei nydelig lita fritidsbåthavn! Ei av to forresten, det ligger og flyter ei båthavn til litt lenger til venstre.

Alle generasjoner får plass. Her finnes et stort skolemiljø, både grunn- og videregående, og et alders- og sykehjem så klart. Her finnes ei lun lita badevik, og enkelte - ja enkelte ikke langt fra disse spalter - praler om vinterlige kroppsnedsenkninger i sjøvann, det skulle vi bra gjerne ville ha sett!

Men altså, halvøya. Den ser du så vidt som en militær blindtarm der oppe til høyre.

Vi snakker selvsagt om Stangnes fort, som siden krigen har vært inngjerdet og hemmelig. En del forsvarsansatte har hatt sitt hjem innenfor gjerdene, men etter at den kalde krigen lunkna til igjen og la seg til å slumre på nittenåttitallet har halvøya ligget der nesten ubrukt tør vi påstå, og tygd i seg sjø så spektakulært vakkert, oversiktlig, lavvokst og - ja, nesten ubrukt altså - at området nærmest ligger og skriker «ta meg i bruk!». «Bo på meg!»

Det finnes vel knapt noe sted i byen som tar solrunden mer komplett. Den lille halvøya i nordenden av Gangsåsen, det er på tide å sivilisere den så å si, kaste ut antennene som står der og spriker på halv åtte og muligens - muligens - spiller en rolle.

Ørna svever mot nordvest, og skal snart dykke blikket ned mot områdets populære boltreområde, Brurvika og Hestvika, hvor det før i tida var badeliv og viltert midtsommerleven, med Fløttmann-trafikk att og fram fra byen, og Amors Hule og vraket av Belgica, byens våte, kållåpne ammunisjonslager, dens offentlige eksplosive hemmelighet, ligger der og innbyr til spenning og utforskning.

---

Lyst å henge ørnebildet på veggen?