I Harstadområdet, Ofoten, Lofoten og Vesterålen mottok politimesteren 24 klager på betjentenes oppførsel, bruk av maktmidler og dårlig service. Mer enn halvparten var misfornøyd med service og saksbehandling.

Det viser den årlige rapporten fra Politidirektoratet. Av de totalt 27 distriktene i fjor fikk Midtre Hålogaland tiende flest klager, til tross for at de var blant de mindre distriktene.

Endrer rutinene

Statistikken går tilbake til 2009. I løpet av disse årene har antall klager steget jevnt og trutt fra 14 i 2009 til 24 i 2015.

Direktoratet og særorganene mottok i 2015 764 klager, det er en økning på fire prosent i forhold til 2014.

Fungerende leder Steffen Ravnåsen i Midtre Hålogaland i Nordland politidistrikt sier han ikke kan kommentere fjoråret, annet enn at det er få klager i forhold til den store aktiviteten som skjer mot publikum.

– Jeg kan ikke si noe om fjoråret. Årsaken er at reformen gjorde at hele ledelsen fra i fjor ble skiftet ut, sier han.

På generelt grunnlag sier Ravnåsen at alle klager blir tatt på alvor.

– Alle saker blir gjennomgått internt og er det grunnlag for kritikk endres rutinene. Resultatet er ofte til det bedre for publikum, sier han.

Men ser vi på hele politinorge er over halvparten av klagene på betjentenes adferd. Denne type klager handler om uhøflig opptreden, ukorrekt handlemåte eller trakassering. I instruksen heter det: «En politimann må ikke la seg provosere ved motstand eller fornærmelser. Uten en rolig opptreden kan han ikke opprettholde sin autoritet og vente nødvendig bistand og støtte fra den besindige delen av publikum. Under tjenesteutførelsen er det ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Likeså er alleslags skjellsord forbudt. En politimann skal opptre høflig mot enhver (...)»

Et annet klageområde er folk som mener politiet bruker for mye makt. I dette politidistriktet var det i fjor to tilfeller. Over hele landet kom det inn 47 klager, som utgjør sju prosent av alle klagene. Slike klager handler ofte om bruk eller synlighet av blant annet skytevåpen, maglite (lommelykt), håndjern eller hund. I instruksen heter det: «Politiet må ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelig eller uhensiksmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt.»

Selv om man klager på politiet betyr det ikke at man får medhold. I kun 10 prosent av klagene ble det konkludert med kritikk mot politiet.

Oppga ikke id

Det er politimesteren i det enkelte politidistrikt som avgjør klagene. Politidirektoratet er klageorgan.

I 2015 ble 32 av 764 klager sendt og avgjort av direktoratet. I kun to saker ble politimesterens avgjørelse omgjort av Politidirektoratet, «Ikke grunnlag for kritikk» til «Grunnlag for kritikk.» Én sak ble omgjort fra «Ikke grunnlag for kritikk» til «Uheldig, men ikke grunnlag for kritikk» I de resterende sakene ble politimesterens avgjørelse opprettholdt.

Utrykningspolitiet, som oppererer i alle landets politidistrikt, mottok i fjor 29 klager. 24 klaget på betjentenes oppførsel, fire på at de brukte for mye makt og i ett tilfelle kom det inn klage på at betjenten ikke oppga id. UP har et høyt antall klager i forhold til ansatte (47,4 årsverk), men nesten alle har publikumskontakt i forhold til politidistriktene.