Våga er leder for Statoils kunstprogram, og har jobbet med selskapet siden 2010. Han har på kort tid satt sammen utstillingen som nå henger i Galleri Nord-Norge.

Perspektiv

– Kunst er et apparat for å oppnå noe, sa han da utstillingen åpnet lørdag formiddag.

Våga refererte til kurator ved Vestfossen, Mari F. Sundet sin definisjon av kunst; at det er en teknologi for personlig vekst og endring.

– I det perspektivet, der kunst får en til å tenke tanker en ellers ikke ville tenkt–eller se ting på nye måter, så representerer de kunstnerne som er valgt ut til denne utstillingen akkurat det.

Forståelse

På veggene henger verk av Richard Mosse, Ane Mette Hol og Penelope Umbrico.

kurator: Bjarne Våga vil bruke utstillingen i Harstad som inspirasjon for andre utstillinger når Statoil fyller 50 år i 2022. Statoil i Harstad er 40 år i år. Foto: Oivind Arvola

– Når vi nå bringer sammen disse tre kunstnerne i Harstad er det med et ønske om å vise tre kunstnerskap som hvert på sitt helt særegne vis bidrar til å utvide vår forståelse av hva det er å se. De representerer nye måter å se en solnedgang, nye måter å se det å ta bilder av landskap på fra et krigsområde; og hva vil det si å overvåke noen–eller å lage tusen tegninger. Dette er perspektivene som disse kunstnerne tar opp.

Det er første gang Statoil stiller ut sine verk i Harstad. Men kanskje ikke siste.

Ut av lagrene

– Statoil fyller 50 år i 2022, og jeg skal bruke denne utstillingen som inspirasjon og en dytt for å få til noe i den sammenhengen.

–Jeg er glad for at vi har en bedrift her i byen som har muskler til å ta vare på kunsten, kjøpe den opp og vise dem fram, sa ordfører Marianne Bremnes da hun åpnet utstillingen.

Ære:–Det passer godt å åpne en slik utstilling nå på denne tiden, akkurat nå når mørketiden starter, sa produksjonsdirektør for Norne og Snøhvit, Kristin Westvik, i sin tale. Foto: Oivind Arvola

–Jeg er glad det ikke bare er en økonomisk investering, som blir liggende på et lager, men at det også får en verdi for dem som får tilgang på den. For kunsten har først en verdi når den vises fram. Den har ingen verdi på et lager.