– Vi har 43 saker fra 27 bidragsytere med i årets utgave, forteller redaktør for tredje år på rad, Bjørn Hall-Hofsø.

– Vårt mål er at alle skal finne noe leseverdig. Det betyr stor spennvidde, både tematisk, historisk og geografisk.

Amerikafarerne

I Årbok for Harstad er det saker om det meste; barne- og ungdomsminner fra mellomkrigsårene, gamle bydeler og om lokale profiler.

– Leif Arne Heløe skriver i år om byfolk, landsfolk og søringer. Og Andreas Olsen skriver om et levd harstadliv. Johannes H. Mofoss kom til Harstad som toåring i 1924. Han har fortalt om sine små og store barndoms- og ungdomsminner til Olsen.

– Vidkunn Eidnes har skrevet om skoleveien har gikk i årene 1939 til 1944.

For de som reiste til Amerika var veien atskillig lengre. Frode Bygdnes har skrevet om utflyttinga fra Harstad.

– Han har gjort et kjempearbeid om utflyttinga fra regionen. Fra 1867 til 1930 reiste 1249 personer fra dette området til USA. Det er en stor andel sett i forhold til folketallet, sier Hall-Hofsø.

The Star Boys

Selv har Bjørn Hall-Hofsø tatt for seg The Star Boys – sannsynligvis det første rene rock’n’roll-bandet med ungdom i Harstad. Bandet besto av tre tenåringer og en 23-åring. De yngste var Nils Roger Johyansen, Harald Olsen og Odd Børre Sørensen. Eldstemann var Odd Groth.

– Under en spillejobb i Ramsund på slutten av femtitallet ble de kontaktet av en mann som presenterte seg som manageren for Wenche Myhre. Han hadde hørt ryktene om de populære stjernegutta fra Harstad og inviterte dem til Oslo. Men etter en kort rådslagning takket de nei. De var knyttet til Harstad både på grunn av jobb og skole, skriver han om gruppa som laget rockehistorie.

Flere kvinner

Skulle vi tatt for oss alle artiklene i årboka, ville denne artikkelen blitt nesten like omfattende som årboka med sine over hundre sider med et par dikt, mye billedstoff, om bygda Nordvik som i en radius av hundre meter har fostret flere markerte politikere, og kuriosa.

– Det er vanskelig for meg som redaktør å trekke fram hva som er best, men jeg har sans for det visuelle i saken om fjellnavn på Hinnøy. Her er det bilder og kart over flere områder i Harstad. Sikkert nyttig for fjellfolk, sier Hall-Hofsø.

Årbokredaksjonen konstaterer at Harstads historie i stor grad preges av menn. Derfor jobber man for å få fram kvinnene i spaltene. I en artikkel er det et portrett av Hanna Holman. Senjaværingen som bosatte seg på Gressholman var ifølge skribent Bendiks Heide liketil og grei, et arbeidsmenneske ut over det vanlige. Og siden hun hadde sterk helse fikk hun også et langt liv.

– Vi vil gjerne ha tips til neste års årbok, særlig om interessante kvinner. For det finnes mange av dem som har markert seg, sier Hall-Hofsø.

Neste år feirer årboka for Harstad 30-årsjubileum.

REDAKTØR: Bjørn Hall-Hofsø er stolt over årets årbok som kommer i et opplag på 800. Foto: Ivar L. Paulsen