– Det er ikke mange kommuner som har like mye gjeld som oss, sa enhetsleder John G. Rørnes da han informerte politikerne tirsdag.
Ved utgangen av 2017 er lånegjelden beregnet til 2,7 milliarder kroner. I 2018 vokser den til 2.800 millioner kroner. I 2019 er samlet lån beregnet til 2,9 milliarder kroner. Rådmannen håper vendepunktet kommer i 2020. Da tror han gjeldsbyrden skal gå sakte nedover.
Netto lånegjeld per innbygger var i fjor 88.104 kroner, mot 60.648 kroner per innbygger i sammenlignbare kommuner.
Topp fem
Ifølge enhetslederen er kommunen ”topp 5” i kommunegruppe 13 i netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter.
Rørnes la ikke skjul på at det kan bli en utfordring hvis renta stiger i tiden fremover. Kommunen beregner en rente på 1,8 prosent de neste to årene, for deretter å stige til 2 prosent.
Kutter årsverk
Høyt investeringsnivå øker utgiftene til renter og avdrag med 33 millioner kroner fra 2017 til 2020. For å klare de økte utgiftene dette medfører, må kommunen redusere antall årsverk med 47 de neste årene.
Innen august neste år skal ti stillinger bort, fire innen skole, fem i helse- og omsorg og ett årsverk i administrasjonen/teknisk. Innen 2020 skal skolen ha redusert antall årsverk med 17, helse- og omsorg med 22, administrasjon/teknisk fire og barne og ungdomstjenesten, NAV og kultur fire.
Storinvestering
Med så stor gjeld, burde kommunen ideelt sett jobbe for å få redusert den kommunale gjelda, påpekte enhetsleder Rørnes. Men i Harstad planlegges store investeringer for rundt 500 millioner kroner allerede neste år. Pengene skal blant annet brukes til å bygge ny Harstad skole, som skal stå klar høsten 2018. Smårollingene på Lundenes kan glede seg til ny barnehage, som skal være innflyttingsklar neste år. Kanebogen og Harstad stadion får nye lysanlegg. Ungene i Sørvik får sikrere skolevei og fasaden ved Rådhus 1B skal renoveres.
For å klare investeringene må kommunen låne nye 285 millioner kroner neste år.
Hvert år siden 2011 har kommunen investert for mer enn i gjennomsnitt 250 millioner kroner – i hovedsak er dette finansiert ved hjelp av lån.
Attraktiv
I rådmannens forslag til budsjett påpeker han at aktiviteten på investeringen i Harstad er historisk høy.
– I tillegg til kommunens høye inesteringsnivå, pågår blant annet store prosjekter med Harstadpakken, Bjarkøyforbindelsene, bygging av nytt hovedkontor for Statoil i nord og en storstilt utbygging av Kanebotgen senter. Disse prosjektene er med på å øke attraktiviteten til Harstad for bosetting g næringsetableringer, mener rådmann Hugo Thode Hansen.