Harstad: Vi treffer tannlege Tore Berset hjemme på kjøkkenet, der han trives med å kokkelere og være vert for sine gjester. Han liker å prate, og forteller gjerne om yrket og sine fritidsaktiviteter som golf, matlaging og basket.

Etter videregående gjorde Tore Berset som mange andre, startet på befalsskolen hvor han ble i to år. Så ble det tannlegestudiet. Han hadde jo nærmest vokst opp i tannklinikken med stefaren Harald Efraimsen som var tannlege. Han har aldri angret på yrkesvalget.

Noe helt annet

Å jobbe som tannlege i dag er noe helt annet enn det var for noen tiår siden. Da hadde du autoritetsfigurer som presten, lensmannen, kjøpmannen, legen og tannlegen. Da ble barn og unge sendt til skoletannlegen, noe som for enkelte kunne være en vond opplevelse.

Mange sliter fortsatt med at det er smertefullt og ubehagelig å gå til tannlegen, noe Berset godt kan forstå ut fra det de har opplevd tidligere. Men det meste er endret på klinikken. Nå handler det om at brukeren skal få en mest mulig positiv opplevelse av tannbehandlingen.

– Det er nok fortsatt vanskelig få pasientene til å glede seg til tannbehandling, men vi ønsker at de skal synes at det er deilig å være pasient på klinikken. Vi kan gjøre store og komplekse tannbehandlinger uten at det skal være smerter involvert. Fokuset er snudd mot kunden/pasienten. Vi snakker om pasientreisen som handler om hvordan gjøre det så behagelig som mulig.

Berset kutter opp fem hvitløksfedd, ser på meg og sier:

– Du kan dele pasienter i to grupperinger, de som går regelmessig til sjekk og behandling. Og de som ikke går til tannlegen av forskjellige årsaker. Det er fortsatt slik at noen har tannlegeskrekk. Men får vi disse pasientene først i stolen, er det så mye vi i dag kan gjøre for at besøket skal være behagelig.

– Men å reklamere for det vi driver med er ikke enkelt, det er jo en grunn til at vi ikke har ”elleville rotfyllingsdager eller trekk to betal for en” for vi selger jo en tjeneste som ingen vil ha i bursdagsgave. Vi jobber for at de som kommer innom skal få en opplevelse som gjør at de kommer tilbake.

Basket

I tillegg til yrket har han også hatt en kjærlighet til ifølge han selv, verdens herligste sport, basket.

I 1978 møttes Harald Efraimsen, Ole Sparbo hjemme hos Berset og stiftet Harstad Basketballklubb, da var ikke Berset blitt tenåring ennå. Så for han ble det skole og basket helt til har reiste fra byen for å studere.

Han var tilbake i Harstad i 1998, og to år senere ble Berset kontaktet av klubben som lurte på om han ville ha en rolle i klubbens trenerteam.

– Så ble jeg assistenttrener, og det første året ble en katastrofal sesong for oss. Men så kom Robert Holm. Da lærte jeg hvordan suksess kan oppnås gjennom hardt arbeid og en ufravikelig tro på egne metoder. Totalt var jeg trener i klubben i 7 år. Å trene Vikings, handlet for meg mye om å få disse spillerne som allerede var veldig gode til å være den beste versjonen av seg selv i kampsituasjon. Å kreve noe hele tiden skaper friksjon, noe som er naturlig mellom spillere og trener. Men, winning beats everything.

– Det jeg savner mest fra den tiden er samholdet som oppstår i et lag over tid. Vikings hentet etter hvert inn proffer som Jeff Rogers, Lazar Vidacic med flere, og ble et semiprofesjonelt lag med lønninger og masse reising.

Berset steker hvitløk og chili, og når han har satt på pastaen fortsetter han.

– Harstad Vikings ble en underholdningsfaktor i byen, og det var fascinerende å se hva som er mulig å få til i en hall i Harstad når det er så mange som vil det samme. Det var det beste sirkuset som noen gang har vært i Harstad, og jeg har hverken før eller siden sett at jentene pyntet seg for å gå på kamp! Hver kamp var en fest, folk hadde sine favorittspillere og de kom ikke minst for å se på supporterklubben Mjødberget og deres herjinger med motstanderne.

Etter flere år i toppskiktet så snudde det for Vikings, både sportslig og økonomisk.

– Harstad er jo ikke noen stor by, og bare det å få proffe spillere til å flytte til Harstad for å spille basket var jo stort. Mange av spillerne ble jo mye lengre enn de hadde tenkt fordi de så at det går jo an å ha det morsomt på banen også i en mindre by. Som alt annet når man kommer på et visst nivå innen idrett så er det pengene som styrer, og det ble jo etter hvert et pengesluk med reiser, lønninger og boplasser og arrangement. Når pengesekken var tom, ble det vanskelig å drive videre på dugnad samtidig som vi opplevde at resultantene begynte å dale.

– Da var vi inne i den berømmelige onde sirkelen, og det var bare en ting å gjøre. Legge inn årene.

Berset sine tanker rundt eliteidrett i mindre byer er at det kreves en ”snill onkel” som er villig til å gå inn med mer midler enn det som er sponsormessig fornuftig

– Vi ser det i store deler av verden, hvor personer med midler ”kjøper” seg et lag uten å få valuta for det de investerer.

Mat og golf

Berset har to måter og virkelig slappe av på, det er matlaging og golf.

– Det er mange år siden han begynte å spille golf, det var faktisk før det ble bygd bane på Røkenes Gård. Jeg vil påstå at det er verdens vanskeligste ballsport å beherske, likevel det veldig mange som begynner med det selv i godt voksen alder. Nybegynnere opplever ofte at mer erfarne spillere kommer bort og gir råd og veiledning, så alle blir tatt godt vare på.

– Opplevelsen av å treffe ballen perfekt så den går 200 meter rett frem gir en følelse som du ønsker å gjenskape, og da blir du bitt av golfbasillen og er hekta. Det at mange kaller det for en sossesport er ikke riktig. Golf er for alle, og det er mye bedre å gå ei mil i kupert terreng, spille golf, får frisk luft og en opplevelse i lag med venner enn å sitte i sofakroken. Det fine med golf er at du kan spille mot antatt bedre spillere på grunn av et poengsystem, noe som gjør at uerfarne spillere har muligheten til å slå spillere som er bedre.

Den andre rekreasjonen som Tore Berset driver med er å lage mat til gjester som måtte komme innom hans bolig. Da steker, koker og braser han mens gjestene sitter rundt arbeids og spisepallen han har på kjøkkenet. Han liker å prate og være en god vært.

– Jeg trives godt med matlaging som blir krydret med en god samtale.

Avslutningsvis serverer han pasta med hvitløk, chili og persille. Bon appetitt.