HARSTAD/EVENES: - Det er noe med interesser. Jeg har alltid vært interessert i alt mulig, og spesielt nye ting. Jeg har aldri hatt en spesifikk strategi eller en plan. Jeg tror at hvis du gjør den jobben du gjør godt så blir den interessant, og hvis den er interessant så gjør du en god jobb. Hvis du deretter gjør en god jobb så får du muligheter. Det er noe med å ta den sjansen og de mulighetene som kommer, forteller senior logistikk-utvikler hos Tine og påtroppende lufthavnsjef Anne Britt Bekken.

Meieri

Bekken har gjennom årene opparbeidet seg en lang og flerfoldig erfaring i Tine. Det hele startet når hun som ung startet på Landbruksskolen hvor hun ble agronom, før hun hoppet over på Meieriskolen etter et års tid. Veien var deretter kort fra meieriskole til Tine meierier i Finnmark, hvor hun jobbet i forskjellige roller i meierier i Tana, Alta og Lakselv. Tjueåtte år gammel ble hun også meieribestyrer i Lakselv. Etter en stund bestemte hun seg for at det var på tide å flytte til Harstad.

- Jeg fant ut at jeg skulle flytte til litt mer sentrale strøk så da flyttet jeg til Harstad, hundre mil lenger sør, flirer hun og legger til:

- Tine er en veldig god arbeidsgiver så jeg har fått utviklet meg. Jeg har hatt masse forskjellige jobber i Tine, så det ene har tatt det andre.

Det blir raskt klart at Bekken er veldig takknemlig for de mulighetene hun har fått gjennom Tine, og at hun har fått delta på verdiskapningen hos dem. Det var gjennom Tine at hun fikk jobbe med logistikk når hun kom til Harstad.

- Jeg hadde jo bred erfaring fra tiden min i Tine i Finnmark, selve bedriften er jo en logistikk bedrift. Dermed ble det naturlig at jeg også begynte å jobbe med logistikk. Så da fikk jeg jo være med på å bygge opp logistikkavdelingen i Tine Meieriet Nord.

Engasjert

Engasjement, er et nøkkelord for henne. Hun har alltid blitt lett engasjert, noe som hun mener at hun har arvet fra sine foreldre. Det å kunne være med på å påvirke noe og se en effekt er noe Bekken liker.

- Jeg liker å være med å bestemme, det er jo fordi jeg mener jeg har noe bidra med. Jeg har jo veldig lett for å interessere meg og føle at jeg må bidra med noen ting. Man har jo da også et ansvar om å være med å bidra med det man har i samfunnet, slår Bekken fast.

Det kommer ikke som en overraskelse når man får høre hva hun har gjort gjennom årene. Ser man bort fra jobben hos Tine, har Bekken absolutt ikke satt stille. Hun har vært styremedlem i ikke mindre enn fire forskjellige organisasjoner og bedrifter i tillegg til fulltidsjobb. Hun mener noe av det kan ha vært flaks, selv om CV’en hennes sier noe annet.

- Jeg har vært heldig med det! I styrer så går du ikke nødvendigvis inn fordi du kan det det handler om, men for å fylle en rolle. Alle i et styre fyller jo en rolle, og jeg har jo en god erfaring både på det med logistikk og endringsledelse, i tillegg til en god dose organisasjonsforståelse. Dette er jo viktig i alle selskaper. Styreroller er jo kjempespennende, smiler hun.

Sulten

Bekken er utvilsomt en kvinne med mange jern i ilden. For tiden jobber hun med en masteroppgave i logistikk og supply chain management ved universitetet i Cranfield, som skal leveres mot slutten av året. Hun omtaler den formelle utdanningen som en liten akilles på hennes ellers plettfrie cv. Studiene er utfordrende, og hun innså tidlig at det var nødvendig å rydde plass for å få tid til det hele. Dermed trappet hun ned fra sine styreverv i Høyskolen i Harstad, Varanger Kraft i tillegg til IK Hind hvor datteren er medlem. Hun har imidlertid fortsatt beholdt styrevervet i Kunnskapsparken Nord.

- Jeg hadde ment å rydde alt unna. Ja, jeg liker å gjøre mye, men jeg har slutta å prøve å gå i spagaten for å nå over alt samtidig. Alle har vel vært gjennom en slik periode med alt for mye jobb og alt for mye dårlig samvittighet. Jeg har blitt mye mer selektiv, sier Bekken.

Det er interessen som har ledet henne hit, og entusiasmen for å prøve nye ting som legger grunnlaget. Som alle andre har også Bekken måtte lære seg å si nei.

- Nå er jeg blitt mye flinkere til å si nei. For meg så har det alltid vært så mye jeg har hatt lyst til å gjøre. Jeg har vært sulten for å være med på nye ting. Det skjer så mye interessant, og jeg får bare lyst til å være med når jeg hører om det. Men når summen blir sånn som at du har en kalender som er full ettermiddag og dag, i både helger og hverdager, da går det ikke.

Hun forteller at på privaten er hun ironisk nok ganske dårlig å planlegge. At en helgetur på hytta ikke kan planlegges fire uker fram i tid, men at hun gjerne bestemmer seg like før. Helga fylles gjerne opp på kort tid, men på sikt er det viktig å ha fri. Det mentale spillerommet som en tom helg uten planer symboliserer for Bekken, er viktig. Spesielt når man sjonglerer jobb, studier, hund, katt og barn i en ellers intrikat og kompleks hverdag.

Mye reising

Gjennom jobben i Tine og studiene har hun pendlet mye fram og tilbake. England, Oslo og Harstad. Det var derimot aldri et spørsmål om å flytte.

- Skulle jeg fortsatt i Tine, tror jeg at jeg måtte ha flyttet til Oslo for og fått tak i de mer utfordrende jobbene, da omstrukturering har ført til at de er flyttet sørover, og det har jeg ikke tenkt til. Jeg har livet mitt i Harstad, konstaterer hun før hun fortsetter:

- Hvorfor skal alle flytte til Oslo? Jeg har flytta masse, så jeg er jo ikke imot å flytte sånn sett, men jeg har unger her, og synes det er helt greit å dra til Oslo for å være der noen uker og sånt, men Harstad er jo fantastisk. Du har fjellet, sjøen og nærheten. Det er akkurat passe stort. I tillegg så har Harstad en fantastisk flyplass som tar deg ut i verden, ler hun.

Hun forteller videre om dager med fint vær tilbrakt på fjellet, hvor hun kobler av av og henter ny energi. Før hun kom til Harstad var det en litt annen tilværelse og lite ruvende fjell.

- Det er sånne dager med fint vær hvor man bare kan dra på fjellet med hunden å gå som er helt fantastisk. Det er noe med Harstad som jeg oppdaget etterhvert. Jeg kommer jo fra nord Østerdal og der er jo mye fjell men de er flate. Mye duvende vidder og slikt. Etterhvert så tenkte jeg jo at det var fint, men kanskje litt kjedelig. Til å begynne med skjønnte jeg ikke helt hvordan jeg skulle gå på de her fjellene i Nord-Norge, om det bare var å gå rett opp, og rett ned. Man blir jo preget av det. Her vil jeg bo, selv om mange sørpå fremdeles spør om jeg har tenkt å bli i nord, smiler hun.

Privilegert

Når hun blir spurt om hva hun synes om reisen så langt. Om hennes erfaringer og hva hun tenker om det, blir hun tankefull en stund før hun svarer.

- Ser jeg bakover så kan jeg jo ikke unngå å tenke at jeg er vanvittig privilegert. Både landet jeg bor i, mulighetene jeg har fått og alt mulig. Man skal egentlig være litt bevisst på det. Det er søren meg ikke mange steder hvor man får disse mulighetene. Vi lever virkelig på livets grønne gren, sier Bekken smilende før hun fortsetter:

- Jeg har foreldre som alltid har støtta opp, og har aldri sett noe som umulig. Det har alltid vært slik at man kan gjøre det man vil. Ingen begrensende ord. Bare oppmuntring. Dette får du til. Jeg vil ikke kalle det direkte pushing, men god støtte.

Det er en viss ydmykhet i det hun sier. Bekken har ingen problemer med å innrømme at det er ikke alltid slik at hun har rett og kan alt, og som en leder er det viktig mener hun.

- Ydmykhet må man ha. Samtidig som man må vite hva man kan, så er det ikke noe svakhetstegn å spørre om hjelp. Man må kunne spille på andre. Det nytter ikke for en leder å skylde på ansatte, og det nytter ikke for en ansatt å skylde på en leder, sier hun og legger til:

- Det handler om å få et samspill og en felles plattform. Definere hva man er og hva man skal, og erkjenne at alle kan en del av det hele. Man har jo alle disse brikkene i spill for å nå en vei. Det blir jo sånn når jeg begynner på Evenes og. Jeg kan jo ikke alt, men jeg håper jeg er en god nok administrator og leder til at jeg kan få alt dette sammen.

Glede

Det er enda en liten stund før hun skal ta fatt på jobben som lufthavnsjef på Evenes. Enda er det noen prosjekter hos Tine som skal sluttføres før alt ligger til rette for å gjøre klart til landing hos regionens flyplass. Hun gleder seg rått til å starte i det hun kaller regionens mest spennende jobb, og til å lære om luftfart av alle de dyktige menneskene hos Avinor.

- Jeg gleder meg til å gå i gang. Det blir kjempespennende. Da jeg så utlysningen tenkte jeg bare for en spennende jobb det måtte ha vært. Så jeg bare måtte søke. Jeg vet jo at ut fra stillingsutlysningen så har jeg mye av den erfaringen de var ute etter. Det eneste jeg ikke kan er luftfart, men det er helt sikkert mange dyktige folk i Avinor som jeg kommer til å lære av. Det blir nok en bratt lærekurve, men jeg gleder meg rått.