Hekseforsker Rune Blix Hagen besøkte Heggen videregående skole i går for å snakke om hekseprosessene i nord.
Han fortalte hva tjenestejenter var utsatt for på 1600-tallet. Han fortalte også om Johanne Nielsdatter, som i 1695 ble dømt og brent på bålet i Kvæfjord. Hun var den siste som ble dømt for å ha brukt heksekunst i Norge.
Flere av de kvinnene som ble dømt og brent på bål for trolldomsforbrytelser under de brutale hekseprosessene i Øst-Finnmark på 1600-tallet kom fra Harstad og andre steder i Sør-Troms. Under såkalt pinlig forhør, altså tortur, innrømmet mange at de hadde lært trolldomskunsten der de kom fra.
Lite i historiebøkene
De tre elevene vi møtte etter foredraget, Linda Larsen, Maria Heløe og Kristin Finjord, går i 3. klasse på samfunnsfaglinja.
– Det var interessant å høre om hekseprosessene. I vår historiundervisning har vi lite om dette. Det burde vært mer så lenge det handler om noe som har skjedd lokalt, sier de.
Rune Blix Hagen, som er historiker ved UIT Norges arktiske universitet, har gitt ut flere bøker om hekseprosessene i nord. Han bød på detaljer fra kunnskap han har skaffet seg om den mørke tiden i historien.
– Johanne Nielsdatter ble anklaget for værmagi og for å ha inngått en pakt med djevelen. Det siste innrømmet hun, kanskje gjennom tortur. Dette var verre enn drap og tyveri og hun ble da også dømt til bålet, sa han.
Straffen ble fullbyrdet i slutten av november 1695 med Kristoffer Størkersen fra Harstad som bøddel.
Elevene fikk nesten frysninger ved tanken på hvor tilfeldig domsprosessene var, selv om Nielsdatter ble dømt i henhold til en lov som kom dette året - en lov som tilsa bålbrenning som straff.
– Det er helt forferdelig å tenke på. Hun ble dømt uten bevis, sier jentene.
To prøver
For drøyt 300 år siden foregikk straffesaker, som i dag, i tre rettsinnstanser. Underretten tilsvarer tingretten i dag. Nielsdatter ble dømt i denne retten. Det var ofte dårlig med bevis og ingen vitner. Dermed måtte den siktede gjennom vannprøven eller prøven for djevelmerke.
– De brukte nåler til å stikke inn i føflekker, og den som ikke sa au havnet på bålet. Det var et bevis for pakt med satan, fortalte Blix Hagen.
– Vanntestingen som ble mest brukt i Finnmark tilsa at alle som fløt var skyldig. Og da var det bålet.
Alle som gjennomgikk vannprøven i Finnmark ble kjent skyldig - 90 trollfolk ble brent i fylket og minst 30 av disse hadde vært gjennom vannprøven.
Vil ha minnesmerke over den siste heksen som ble brent i Norge
De fleste tenker på Finnmark når det handler om hekseprosesser. Men det skjedde i Troms og Nordland også.
– Rettskildene i disse to fylkene har gått tapt. I Finnmark er de bevart. Hadde vi hatt gode kilde i Troms og Nordland hadde vi nok oppdaget flere saker her, sa forskeren.
Kunne blitt beskyldt
Blix Hagen fortalte også noe som overrasket elevene;
– Hekseprosesser foregår den dag i dag. Det er flere som er brent på bålet siden krigen enn de som ble brent i Norge. Det foregår for eksempel i Afrika.
– Det visste vi ikke, sier Linda Larsen, Maria Heløe og Kristin Finjord.
Hadde forholdene i dag vært som de var på 1600-tallet, hadde de selv vært i faresonen, tror de.
– Vi kunne vært beskylt for å være hekser. Vi er jenter og i den rette alderen. Dette blir nok samtaletema i dagene som kommer, avslutter de.
Heksekunst
Rune Blix Hagen deltar i dag i «Den gode samtalen» om hekseprosessene i nord på Harstad Kulturhus, og 11. november setter forestillingen «Johanne Nielsdatter – dømt til å brennes» opp.