Fjernvarmeanlegget har bidratt til at 80 kjeler som ble fyrt med olje er slukket. Det har redusert CO2-utslippet i Harstad betydelig.
– Etter noen barnesykdommer og lekkasjer rundt i byen, virker nå fjernvarme anlegget på Hjellholmen etter forskriftene. Det betyr at vi slipper ut vanndamp og CO2 i godkjente mengder, sier driftssjef Leif Bernt Pedersen.
Fjernvarmeanlegget har slukket 80 oljekjeler da kundene har gått over til fjernvarme. Det har ifølge driftssjefen redusert CO2-utslippet i Harstad betydelig.
Radiatoranlegg
Prinsippet for fjernvarme anlegget er at du har en stor ovn som varmer opp vann som da sirkulerer i rør som er grav ned i bakken som forsyner flere bygninger med varmt vann.
Det fungerer med andre ord som et stort radiatoranlegg. Anlegget fyres med jomfruelig flis, altså skogsvirke som er ubehandlet. Dette kuttes, flises og leveres av Nordnorsk Bioenergi.
Det er plass til 2.000 kubikkmeter med flis i bingen på Hjellholmen, og på kalde vintre holder det til en langweekend. Om sommeren er de nede i 10 tonn i døgnet.
Mye å ta av
Mange som besøker anlegget lurer på om det blir fritt for skog i området når de brenner så mye flis, men Pedersen sier at anlegget ikke klarer å brenne etter veksten i skogen. Så det blir fortsatt mer og mer skog rundt i regionen.
– Vi kan også brenne trer og busker fra hagene, men de som har trevirke må ta kontakt med Nordnorsk Bioenergi, for vi har ikke muligheter til å ta imot her nede. For at det skal bli lønnsomt må det heller ikke bli for lange transportveier. Når det kommer flis fra indre Troms er vi på grensa for lønnsomme avstander. Mesteparten kommer fra et område med en radius fra anlegget på ca fem mil, sier driftssjefen.
1.000 grader
Forbrenningstemperaturene i ovnen ligger på opp mot 1.000 grader på grunn av vifter som blåser luft inn i ovnen. Dette gjør at alle gassene utenom CO2 brenner opp, ifølge driftssjefen.
– Det vi ser som kommer ut av pipa er vanndamp. De dagene vi ikke ser dampen, skyldes det temperaturen i lufta og at flisen er nesten tørr.
Vannet som går ut av anlegget til kundene holder 105 grader på vinteren og 80 grader på sommeren, og det taper seg én grad til endepunktet og kunden bruker i snitt 20 grader.
– I begynnelsen var det en del lekkasjer i rørsystemet som måtte tettes, men i dag er det stort sett tett. Lekkasjer merker vi ved at vi må fylle på mer vann, men så langt har vi merket svært lite til det, sier Pedersen.
Kunder
Fred Anders Solbakken, som er kundeansvarlig, sier at alle store hus som kommunen har er tilknyttet anlegget. I tillegg er sykehuset, Tine og 13 privatkunder tilknyttet.
– Den største utbygginga er unnagjort, men vi har ennå noen kunder som skal tilknyttes som Statoil sitt nybygg i sentrum, sier Solbakken.
Meierisjef Clement Roladstveit sier til Harstad Tidende at hovedgrunnen til at Tine valgte fjernvarme, er at selskapet ønsket å komme over på en mer miljøvennlig energiform. Tine bruker ca 50 prosent av sin energi fra fjernvarmeanlegget i tillegg til en elektrokjele på eget anlegg.
Under rengjøring av prosessanlegget trenges høyere temperatur en det fjernvarmeanlegget kan levere.
Statkraft har investert nærmere 200 millioner kroner i anlegget, fordelt på 100 millioner i rørgater og 100 millioner i anlegget, og det betyr at det vil gå flere år før Statsskog vil ha inntjening på anlegget.
Det er begrensninger på hvor langt vannet kan sendes. Det ene ytterpunktet i dag mot nord er Tine og sørover er det Biltrend på Stangnes og Møbelringen ved Amfi Kanebogen.
Kritikere
Norges Astma og allergiforbund kjempet mot fjernvarmeanlegget da det skulle etableres. Blant annet publiserte forbundet en artikkel i oktober 2010 med tittel ”Helseskadelig forbrenningsanlegg i Harstad.” Forbundet reagerte sterkt på at anlegget skulle plasseres sentralt i byen. Forbundet hadde gått gjennom fakta i saken, og fremholdt at man i Harstad ville kunne komme til å bryte regelverket for mengden helseskadelige nitrogenoksider man kan eksponere befolkningen for. I kjøvannet av dette er luftkvaliteten i Harstad målt, uten at det er kommet noen restriksjoner verken på fjernvarmeanlegget eller kjøring med dieselbiler, en komibinasjon det ble advart mot.
Wikipedia skriver om fjernvarme: ”Norske myndigheter ønsker økt satsing på bruk av fjernvarme. De mener løsningen er effektiv og miljøvennlig selv om løsningen ikke alltid er verken billigere eller mer miljøvennlig enn noen av alternativene. Vannbåren varme har dårligere reguleringsegenskaper sammenlignet med direkte oppvarming med elektrisitet, noe som gjør at brukere ofte bruker mer energi enn om de hadde brukt ved direkte elektrisk oppvarming. Denne forskjellen blir det ikke tatt hensyn til ved vurdering av ulike oppvarmingsalternativ.”
Andre kritikere av utbygging av fjernvarme hevder at fjernvarme hindrer satsing på energiøkonomiserende tiltak. Framtidige energikrav til bygninger gjør at behovet for oppvarming blir mindre og mange nye bygg får et varmeoverskudd. I dag blir biomasse og avfall sett på som viktige energikilder for fjernvarme, men begge er begrenset, og i enkelte regioner i Sverige og Danmark dekker ikke lokal produksjon behovet.
