Det var ikke i utgangspunktet butikk Stig-Jarl Jensen (51) skulle jobbe i som yngre. Det var bank og økonomi som fristet. 30 år senere har han som varehussjef åpnet og ledet flere butikker, og etablert Coop Obs Harstad.
- Jeg skulle ikke jobbe i butikk. Det var andre ting jeg hadde lyst til å gjøre. Alle ville jo jobbe i bank når jeg var yngre for det var ansett som en sikker jobb med muligheter. Det fikk jeg jo da ikke uten erfaring. Da jeg søkte på stillingen som butikksjefaspirant i Tromsø hadde jeg fortsatt ikke lyst til å jobbe i butikk, men det endret seg fort, smiler varehussjef for Coop Obs Harstad, Stig-Jarl Jensen.
Ikke planlagt
Han har bodd rundt halve livet sitt fordelt mellom Harstad og Tromsø. Etter at han bandt seg til stillingen som butikksjef-aspirant for Coop i Tromsø for to år, var egentlig ikke planen å fortsette butikk-karrieren videre. Det var erfaringen han var ute etter.
- Jeg tenkte jaja, nå får jeg jo erfaring. Selv om jeg fortsatt ikke hadde lyst til å jobbe i butikk. Det var jo et lavstatus yrke på den tida. Heldigvis har det endret seg, forklarer Jensen.
Det ene jobben førte til den andre, og snart hadde Jensen flere lederroller innen forskjellige butikker i Coop bak seg. På siden kombinerte han jobbingen med skole, forskjellige kurs og videreutdanning innen og utenfor organisasjonen. Det var egentlig litt tilfeldig at han endte opp i Harstad.
- Etter den siste tida på Lederskolen i Oslo, var jo planen å flytte sørover for å jobbe. Da den siste samlingen var ferdig dro jeg hjem til Harstad og besøkte foreldrene mine. Da oppdaget jeg at Coop søkte etter varehussjef ved et uåpnet Obs Harstad. Naturligvis søkte jeg der og resten er vel historie.
Utfordringer
Jensen bemerker at det ikke var lett å etablere et stort varehus i hjembyen. Befolkningen i Harstadregionen var i utgangspunktet alt for lav for å kunne, realistisk sett, etablere en lønnsom storbedrift som Obs i Harstad. Skepsisen var høy fra de fleste.
- En etableringsforutsetning for en Obs var på den tida hundre tusen mennesker innenfor en viss radius. Det var det ikke i Harstad, og er det vel fortsatt ikke. Ledelsen fikk litt kalde føtter for det å lykkes med et slikt konsept. Det var vanskelig. Det var ikke så mange som hadde troen på det bortsett fra vi som jobbet i Coop Nord, forteller Jensen.
Akkurat dette med tro var noe som gjorde det hele mulig, og mangelen fra ledelsen stakk ganske dypt i begynnelsen. Etter en rekke lange arbeidsdager og sene kvelder ble det til slutt tid for å åpne, og det husker han godt. Året 2000 var svært følelsesladet.
- Det var spesielt å ikke ha troen med seg. Når du har jobbet så mye i den fasen for å få alt i gang. Obs ble jo ett hjertebarn. Jeg husker da jeg sto der og delte ut roser under åpningen. Plutselig begynte det å sprenge på med tårer. Det var et emosjonelt øyeblikk.
Knallstart
Det ble en knallstart for Obs og Jensen i den første tida, men sakte men sikkert dabbet interessen og omsetningen hen. Det måtte noen grep til for å få Harstadværingene i gang.
- Det gikk bra i starten, så datt bunnen ut under oss. Jeg husker jeg tenkte at hva i all verden skal vi gjøre nå? Da prøvde vi masse ting for å få opp omsetningen og kundene inn hos oss. Vi kjørte tilbud på en hel rekke forskjellige varer for å få folk i gang.
Det var spesielt et tilbud som han husker slo godt an. God gammaldags fårikålkjøtt.
- Vi kjørte et tilbud på fårikål som gjorde at vi tapte flere hundre tusen. Ideen var at vi måtte tape litt for å tjene litt, og det funket! Det tilbudet gjorde at det var svart med folk i butikken som sto å ventet på kjøttet. Det var virkelig populært. Det tok fem minutter før alt var borte og det var nesten fare for liv og lem for folk presset slik på, flirer Jensen.
Når ting går trått er det lett å bli depressiv, og på den tida så var det mye galgenhumor som var ute og gikk i gangene på Sjøkanten senter.
- Når vi sleit med omsetninga ble det en måte for å holde motet oppe. Det ble en del vennskapelig punking. Arbeidssko som ble limt fast i gulvet og ski som ble klistret sammen, det var mye moro.
Bak kulissene
Da sosiale medier meldte sitt inntog ble det tidlig klart at dette var noe Jensen ville bruke for å vise frem alt det som skjer bak kulissene.
- Vi har en veldig stor butikk og det kan fort bli upersonlig. Det å synliggjøre hvordan vi har det på jobb utad synes jeg er viktig. På en mindre butikk kan du bli kjent med de som jobber der. Hos oss blir det litt verre med tanke på at vi er over hundre som går rundt her. Derfor er sosiale medier viktige for å fortelle historien om oss og hvem vi er. Det at vi tør å by på oss selv og ikke tar oss selv så høytidelig, sier Jensen.
Det har så absolutt ikke gått ubemerket hen. Butikken har gått over alle forventninger, og de har fått flere utmerkelser for driften. Jensen henter mye motivasjon fra dette på sitt personlige plan.
- Jeg hater å tape, og dermed synes jeg jo det er kjempeartig å lykkes. På veien mot å lage gode resultater og arbeidsplasser så har vi det som mål å ha det gøy og kunne fleipe med hverandre. Når vi er på jobb såpass mange timer i døgnet i lag, så hjelper det å ha det bra sammen. Trives man så skaper man også resultater. Det er en av kjepphestene mine, forteller Jensen, og legger til:
- Hvis jeg ser på de seksten årene under ett så er jeg stolt over det vi har fått til. Vi har etablert oss som en av de ti største Obsene i landet. Totalt sett så har vi levert et bra bidrag til Coop.
Refleksjoner
Gjennom de tretti årene i bransjen har Jensen lært mye om seg selv. Han kan ikke fordra monotone hverdager, elsker når det skjer mye rart og liker å jobbe med mennesker. At han egentlig er introvert samtidig som han liker å by på seg selv. Reisen har vært god for ham. Det var egentlig en tilfeldighet at han plutselig oppdaget at det hadde gått så mange år.
- Jeg satt på jobb og så på kalenderen at det sto 21.09. og begynte å tenke at det var noe kjent med den datoen. Akkurat det samme står på den første lønnslippen min som jeg fikk for tretti år siden. Det er litt rart å tenke på. Jeg håper jeg ikke kommer til å gå igjen i gangene.
For selv etter alle disse årene finner Jensen glede i jobben. Han mimrer om hvordan man før måtte prise varene manuelt, og kontant var det vanligste betalingsmiddelet. Ting er lettere nå. Mye takket være den teknologiske utviklingen. Det er klart det er litt stolthet involvert når han forteller om det han har oppnådd, men det skjules godt under et ydmykt ytre. Det har nå gått seksten år siden han startet Obs Harstad, og han er klar på at han ikke vil bli en syvende far i huset. Den nærmeste fremtiden er visstnok rimelig sikker. Han er ikke ferdig med jobben.
- Jeg skal ikke si at jeg er helt sikker, men jeg er ikke ferdig ennå. Jeg finner hele tiden nye utfordringer og variasjon i hverdagen som jeg liker. Jeg er en mann i min beste alder, selv om kanskje ikke alle vil si det, ler den 51 år gamle varehussjefen og legger til:
- Det er fortsatt lenge til jeg når pensjonsalder.
