Fylkesmannen tilrår at Stortinget slår sammen følgende kommuner fra 1.1.2020 uavhengig av positive kommunestyrevedtak:

o Harstad, Ibestad, Skånland

o Lenvik, Berg, Tranøy og Torsken

o Tromsø, Karlsøy

o Kvænangen, Alta (Loppa)

- ETS kunne vært bra

Forutsetningen for at Harstad, Ibestad og Skånland slår seg sammen er at ETS (Evenes, Tjeldsund og Skånland) ikke blir ny kommune. Fylkesmannen sier at fergetilbudet mellom Harstad og Ibestad skal styrkes dersom sammenslåingen blir et faktum. Den nye kommunen vil ha 29.205 innbyggere (tall per i dag). Fylkesmannen oppfordrer også Kvæfjord til å ta et retningsvalg innen 1.1.2020 (se punkt under).

Fylkesmann Bård Pedersen mener at en ny kommune med Evenes, Tjeldsund og Skånland kunne vært en god start på en reformprosess, men at alternativet ikke er realistisk siden Skånland har vedtatt en sammenslåing med Tjeldsund og Evenes, men Evenes har vedtatt å stå alene.

Ifølge NRK Troms er harstadordfører Marianne Bremnes fornøyd med forslaget til kommunestruktur i fylket. Men Bremnes hadde sett for seg Kvæfjord som en del av Harstad.

- Jeg registrerer at fylkesmannen sier Kvæfjord har et godt helse- og omsorgstilbud, og at det er en av grunnene til at de er i stand til å stå alene. Og det respekterer jeg. Vi skal fortsatt ha et godt samarbeid med Kvæfjord, sier Bremnes til NRK Troms.

Fylkesmannen tilrår at følgende kommuner tar opp prosessen med sikte på sammenslåing fra 1.1.2020:

o Målselv, Bardu

o Lyngen, Storfjord

o Nordreisa, Kåfjord

Fylkesmannen oppfordrer følgende kommuner til å ta opp prosessen, gjøre nødvendige retningsvalg og vurdere sammenslåing med en eller flere kommuner fra 1.1.2020, eventuelt senere.

o Kvæfjord

o Sørreisa

o Dyrøy

o Salangen

o Gratangen

o Lavangen

o Balsfjord

o Skjervøy

Fire mål

De fire hovedmålene i kommunereformen er:

1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.

2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.

3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.

4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

- Kommunene i Troms har svakest netto driftsresultat av alle landets fylker. De har lavest disposisjonsfond, og har landets femte høyeste lånegjeld. Fylkesmannens bekymring er spesielt stor i forhold til de mange små kommunene, melder Fylkesmannen i Troms.

- De små kommunene står foran en nedgang eller stagnasjon i folketallet og en sterk økning i antall eldre. Vår gjennomgang av økonomiplanene viser at situasjonen ikke vil bli bedre de neste fire årene, men derimot mer krevende. Det sier kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen.

Demokratisk arena

De fleste tromskommunene oppfyller altså ikke hovedmålene i kommunereformen. Det vil blant annet si at de ikke er gode nok samfunnsutviklere. En gjennomgang avdekker at de har store mangler når det gjelder å utarbeide og følge opp sentrale plandokumenter.

- Vi stiller derfor spørsmål om kommunene involverer innbyggerne godt nok i arbeidet med å utvikle sin egen bostedskommune. Dette er problematisk i forhold til kommunens rolle som en demokratisk arena, sier fylkesmann Bård M. Pedersen.

Helse er den største utfordringen

Tromskommunene leverer i hovedsak forsvarlige tjenester innenfor oppvekst-sektoren som er barnehage og skole. Utfordringene her er ikke tungtveiende nok til å foreslå kommunesammenslåing, mener Fylkesmannen.

Utfordringene på barnevernsområdet er betydelig større og mer kompliserte. De små barnevernstjenestene med få ansatte har de største utfordringene.

De klart største utfordringene som tjenesteyter har kommunene innenfor helse- og omsorgssektoren, både ut fra dagens situasjon og framover i tid.