På forskningskafeen var også Arne Ronold – redaktør av bladet Vinforum og Norges første innehaver av tittelen Master of Wine. Han foredro om økologisk og biodynamisk vindyrking, og gikk tilbake i historien og fortalte at kunstgjødsel førte til framveksten av økologisk vindyrking.
Konvensjonell vindyrking benytter kunstgjødsel, økologisk og biodynamisk vindyrking benytter organiske materialer.
– Rundt 1960 kom kunstgjødselen inn på vinmarkene. Feilen var at da man så at det hadde virkning, så pøste man på, og det førte blant annet til sykdommer. Man havnet i en ond sirkel.
– Den økologiske bevegelsen oppsto fordi man stilte spørsmål om dette var sunt, sa Ronold.
Henimot 20 vininteresserte fikk prøvesmake seks viner som er produsert økologisk eller biodynamisk. De fikk blant annet vite at biodynamiske viner kan stå temmelig lenge i åpne flasker før den oksiderer. Økologiske viner noe kortere og konvensjonelt dyrkede viner aller kortest.
Global trussel
En av vinsmakerne var forsker og seksjonsleder for miljøgiftprogrammet ved Norsk Polarinstitutt på Framsenteret, Geir Wing Gabrielsen. Han hadde før vinsmakingen holdt foredrag plastproblemet i verdenshavene, som anses som en global trussel.
– Jeg har arbeidet med studier av fryktadferd hos fugler, studier av sjøfuglers næringsbiologi og energiomsetning, tilpasninger til å leve i kalde omgivelser samt studier av effekter av miljøgifter på arktiske dyr. I de senere år har jeg også arbeidet med studier av effekter av plast og mikroplast på sjøfugler i Arktis, forteller han.
– Det har blitt mer og mer oppmerksomhet om plastproblemet. Jeg er spesielt opptatt av havhesten. Den spiser plast og er etter hvert å finne død i vannkanten, sier han.
Havhesten
I 1989 undersøkte han havhesten på Svalbard.
– Da fant vi fire havhester som hadde spist plast. Tilsvarende undersøkelse i 2013 viste at fire havhester ikke hadde plast. I gjennomsnitt hadde fuglene 15 plastbiter hver. Plastproblemet er stort, slår han fast.
Og man vet også hvor plasten kommer fra.
– 80 prosent av plasten på Svalbard kommer fra fiskeriene. Men det er også et problem at matvarer pakkes i plast. Bruken av plast øker, og det er bekymringsfullt, sier han.
Turné
Framsentret er på turné i fylket. Før foredraget han holdt i går kveld snakket Gabrielsen til elever i videregående skoler på UIT Harstad.
– 280 elever fikk da vite at nedbrytingstiden for en plastflaske i havet er 450 år, sier han.
Framsenteret er et forskningssamarbeid mellom tjue institusjoner som driver med tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi.
