Det er fylkesmennene som har nominert kandidater. Harstad skole er på lista.

Det er Hennes Majestet Dronning Sonja selv som har tatt initiativ til prisen. I år er ellevte gang hun deler den ut. Vinneren velges ut av en jury ledet av Inga Bostad, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. Prisen består av 250 000 kroner, et diplom og et kunstverk.

Vinneren blir annonsert i slutten av september.

Kriterier for prisen

Dronning Sonjas skolepris deles ut til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Det betyr at:

• Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø.

• Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø preget av medvirkning, trygghet og fellesskap.

• Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene imellom – og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem.

I år er disse skolene nominert:

• Akkarfjord oppvekstsenter – Finnmark• Harstad skole – Troms• Kippermoen ungdomsskole – Nordland• Flatanger Montessoriskole – Nord-Trøndelag• Ila skole – Sør-Trøndelag• Åse skole – Møre og Romsdal• Olsvikåsen videregående skole – Hordaland• Sunde skole – Vest-Agder• Stigeråsen skole – Telemark• Sauland skule – Telemark• Rosenvilde videregående skole – Akershus• Bråtejordet skole – Akershus• Morellbakken skole – Oslo• Søre Ål skole – Oppland• Prestrud skole – Hedmark• Steinerskolen på Hedemarken – Hedmark

Mottaksskole

Det er Gro Dagsvik og Gunn-Karin Agersborg i Harstad som har foreslått Harstad skole, og nå har fylkesmannen fulgt opp nominasjonen slik at Harstad er én av 16 skoler i Norge som kan vinne.

Harstad-kvinnene begrunner søknaden blant annet med at Harstad skole er en barneskole med et karakteristisk bygg synlig i bybildet. Skolen har omtrent 380 elevere og er mottaksskole for flyktninger, asylsøkere og arbeidsinnvandrere.

Den store bredden i elevmassen ser skolen som en berikelse for lærlingemiljøet. De ansatte speiler mangfoldet i elevgruppen, skriver Dagsvik og Agersborg. Lærerne behersker et stort antall språk slik at elever og foresatte kan henvende seg til de ansatte på sitt eget morsmål.