Din mor har rømt fra sykehjemmet.
Lørdag kom meldingen igjen. For noen ville den ha ført til frykt og engstelse. Ikke så for Gunn-Laila J. Nilssen i Harstad. Hun vet at hennes 95 år gamle mamma klarer seg selv.
Etter lørdagens rømningsforsøk la Nilssen ut denne meldingen på Facebook.
– De ringte fra Slottet. Ho hadde tatt sæ en tur. Korsen ho var kommet sæ ut, skjønte de ikkje. Æ må jo si at æ e henrykt over å ha ei så sprek mamma på 95 år. Passer på å få frisk luft og mosjon. Men selvfølgelig hadde ei som jobber der truffet ho, og tatt ho tilbake.
– Men så ringte de på nytt. Ho trua med å klatre over gjerdet. Da måtte æ bare komme mæ av gårde. Det blei tur på oss. Når vi kom tilbake var ho både sulten og trøtt. Men ho satt og var litt fortvilet. ”Det e jo ingenting å gjøre her”.
For 95-åringen kjeder seg. Kombinert med god form, syn og hørsel betyr det at hun rømmer titt og ofte fra sykehjemmet – til betjeningens fortvilelse.
Rømte ut vinduet
Til tross for god form er korttidsminnet ikke så bra. Derfor må hun være på sykehjem. Hun er imidlertid frisk nok til å komme seg mange kilometer før Nilssen eller en annen slektning finner henne. Hun vil hjem til Tennvassåsen der hun vokste opp.
– En gang rømte hun til og med ut vinduet. Hun er nok den sprekeste av alle på sykehjemmet, sier datteren.
Gråter av tanken
Nilssen er ikke redd når moren stikker av.
– Hun tar stort sett med rullatoren. Blir hun sliten, setter hun seg på den. Ellers er hun forsiktig hvis hun hører en bil komme og bruker fotgjengerfeltene hvis hun skal over veien.
Datteren klandrer ikke de ansatte.
- Det er ikke betjeningas skyld. De har ikke tid til noe ekstra. Det er kommunen som har skåret heilt inn til beinet på sykejemmene, men det er synd at mange eldre som har godt av aktivitet ikke får tilbudet. De kjeder seg rett og slett.
Innom hver fridag
Nilssen er innom sykehjemmet hver gang hun har fri eller er tidlig ferdig på jobb. Hun håper at flere frivillige kan hjelpe til med å skape tilbud til de eldre.
Leder ved sykehjemmet, Britt Elin Johansen, sier på generelt grunnlag at aktivitetstilbudet tilpasses den enkelte beboer.
– Vi gjør så godt vi kan ut fra de ressursene vi har.
Hvis flere frivillige vil stille opp, sier Johansen ja takk til det.
Nilssen håper noen kan komme for å gjøre litt gymnastikk eller synge gamle sanger.
– Det er pårørende som gråter over sine som sitter alene på sykehjemmene og ikke har noe å gjøre.
