Den spreke 84-åringen viser rundt i hagen på Vollen i Harstadbotn. Liv og broren Viggo bor begge her. De er niende generasjon på Vollen.

- Ja, det heter Vollen her også, ikke bare på Gangsås, smiler hun mens hun tar oss med på en historisk vandring i Botnveien 1.

Bygd i 1904

Det var Livs bestefar på morsiden som bygde den lille hvitmalte stua i 1904. Både Liv og broren Viggo er oppvokst her. Huset lå like nedenfor der hun bor i dag.

- Det ble revet for å gi plass til St. Olavs gate. Men jeg har bygd modellen helt lik huset slik det var da det var nytt, med både fjøs, utedo og jordkjeller. To kyr, sauer og høns fikk plass i fjøset, sier modellbyggeren.

Om noen forbinder navnet Witzøe med modellhus, så er ikke det tilfeldig. Datteren Kathrine har bygd opp Kasfjord City, en miniatyrby som trekker flere hundre turister hver sommer. Det er noe med eplet og stammen.

Snekret og saget

- Jeg har nok fått mye av skapertrangen fra min far, Anton Hansen. Han var repslager og flink med hendene. Selv har jeg snekret, saget og styrt så lenge jeg kan huske, sier Liv som også har bygd en modell av Harstad Reperbane på ”Hestemyra” på Seljestad, like nedenfor gamle Seljestad skole - en reperbane som hennes bestefar Karl Hansen bygde i 1911. Formålet med den lange bygningen var å holde hele lengden av kordeler (bestanddelene i tauet) stramme mens de ble slått til tau. Lengden på bygningen var 60 favner (ca 113 meter). Anlegget ble overtatt av tyskerne i 1940 og brukt blant annet som stall. I 1943 brant det ned. Da bygde sønnen Anton (Livs far) en utereperbane som gikk fra Vollen og ned til Seljestad.

Hodeløse høns

- Jeg har stor glede av å bygge, og elsker å pusle med dette i hagen. Det å være ute er livet mitt. Hobbyen er også solid terapi etter at jeg mistet noen av mine nærmeste. Mye lager jeg selv, andre ting finner jeg på Hålogaland Ressursselskap på Stangnes, eller på bruktbutikkene.

Se her, dette er en modell av jordkjelleren. Da flyalarmen ulte under andre verdenskrig, sprang vi inn hit, både vår familie og naboene. Min mor fortalte at her, på taket av jordkjelleren, satt det franske legionærer og grillet høns. Men det som gjorde størst inntrykk, var slakteprosessen og synet av hodeløse høns i fullt firsprang, ler 84-åringen som fortsatt sager, snekrer og murer.

- Ja, det gjør jeg. Nå er det området utenfor hytta på Tjeldøya som får noen nye bygninger, sier Liv Witzøe.