Rundt lunsjtid tirsdag skjedde det igjen. Sirenene ulte og brannvesenet kjørte gjennom sentrum på vei til et hus som kanskje står i flammer. Som regel er det unødig alarm, og det var også tilfelle denne dagen.
- Det kom alarm fra Åsegarden leir, men utrykningen ble stanset før vi kom fram, sier brannsjef Ove Frantzen.
Dette er prisen samfunnet betaler for å ha automatiske alarmer, sier han. Men blir det for ofte resulterer det i irritasjon hos brannvesenet.
- Da ber vi gjerne om at brannvarslingsanlegg repareres eller utbedres, sier han.
Til sammen rykker brannvesenet i Harstad ut mellom 200 og 250 ganger i året på jakt etter branner som ikke eksisterer.
- Vi prøver å unngå å hente inn ekstra folk, men må vi slå alarm blir det store kostnader, sier han.
Det er institusjoner, hoteller og boliger for mennesker med spesielle behov som har alarmer tilknyttet brannvesenet. Det beste rådet for å unngå unødige alarmer er å være bevisst og sørge for at alarmen virker som den skal og er plassert fornuftig.
- Vi ber folk slå på kjøkkenvifta. Der det ikke nytter, må man se på om det er rett type detektor eller at alarmen er plassert feil. Det gjelder å være til stede i sin egen hverdag, sier Frantzen.
Mens en unødig alarm kan skape irritasjon hos mannskapene som rykker ut, er det mest alvorlig hvis en annen reell alarm kommer samtidig.
- Da har vi ingen som kan rykke ut, og vi må kanskje prioritere. Sjansen for at det skjer og at man prioriterer feil er ikke stor, men den er der.