Harstad: Finansbransjen er et speil på hvordan det går i samfunnet rundt den. Og for Sparebank1 Nord-Norge er det slik at hvis landsdelen går godt, gjør også banken det.

Og det gjør den.

Trekvart milliard

SpareBank 1 Nord-Norge leverer et resultat på 768 millioner kroner før skatt for første halvår, mot 684 millioner kroner i fjor. Bak tallene finner man en betydelig vekst i både privat- og bedriftsmarkedet.

– En enkel og tydelig strategi, der vi konsentrerer oss om kjernedrift og Nord-Norge gir uttelling, sier konsernsjef Jan-Frode Janson.

– Vi får stadig flere nordnorske kunder. Det er et bevis på at vi gjør mye rett. Vi skal fortsette å jobbe hardt for å bevise at det lønner seg å velge nordnorsk, sier han.

I Harstad er god stemning på bankens kontor. Av de fem regionene er det Hålogaland som leverer best denne gangen, i hard konkurranse med Troms og Salten.

Omstilling

– Vi hadde en stor omstilling i 2015, og har nå fått et effektivt og slagkraftig finanssenter i Harstad som teller rundt 40 ansatte. De ansatte har gjort en kjempeinnsats i denne prosessen og tilpasset seg en ny bankhverdag med ny teknologi og hardere konkurranse, sier banksjef Mona Slåtto Olsen. Hun er strålende fornøyd med at regionen er best på vekst og fart, målt opp mot de 16 andre finanssentrene i bankkonsernet.

Det har vært lite støy etter at banken besluttet å legge ned filialene i Lødingen, Evenskjer, Hamnvik og Borkenes.

–Det har gått greit. Konsernet har kraftsamlet rundt finanssentrene, og i Harstad tilbyr vi hele konsernets produktportefølje, sier Slåtto Olsen.

Vesterålen størst

Går man inn på tallene for regionen, ser man det er ingen tap, Vesterålen med sin sterke sjømatnæring er det største motoren, og lavere oljepris har ført til at det er billigere å ferie i Norge – noe som gjør at reiselivsnæringen på populære destinasjoner går så det suser. Det slår spesielt godt ut for Lofoten, der det tidvis i sommer har vært fullt.

Midtpunkt

–Vi ser at det er de større byene og kjente destinasjonene som stikker av med mesteparten av trafikken. Harstad har enda mye å gå på innen reiseliv, sier konserndirektør for Hålogaland, Lasse Hagerupsen, og medgir at det er ganske stille i byen i perioden mellom Festspillene og Bakgården.

– Men samtidig er vi midt i en region som forventes å gjøre det godt. Det er Harstad man reiser til for å få et bredt tilbud, både innen opplevelse, handel og for leveranser til eksempelvis sjømatindustrien, så vi ser optimistisk på byens fremtid, sier Hagerupsen.

Smellen i oljenæringen slår lite ut for banken, siden den knapt er eksponert mot oljebransjen, og utgjør kun to prosent av økonomien i nord.

Bygg og anleggsbransjen vokser videre, og banken ser ikke mange skjær i sjøen.

Hovedstad

–Harstad har et mangfold av bedrifter, og det gjør at byen har mange bein å stå på, og har en stabil utvikling. Og men de grunninvesteringene som nå legges ned i veipakke og kjøpesentre, er byen godt rustet for å bli hovedstaden i Hålogaland, sier Hagerupsen.

Leiligheter mest opp

Også boligmarkedet i byen er stabilt.

– Det er et sunt og fornuftig marked i Harstad, sier eiendomsmegler og leder for banken eiendomskontor, Runar Bjørkelund.

Det er omsatt ti prosent flere eiendommer så langt i år enn i fjor, og prisene stiger i takt med resten av landet.

– Prisen for eneboliger er opp fem prosent, mens leiligheter har steget med ti prosent, sier han, og sier folk flest er ute etter eneboliger med utleie til mellom to og tre millioner kroner, syv av ti rekkehus går over takst – og sentrale leiligheter er populært, nesten uansett prisklasse.

– Snittprisen i Harstad har nå kommet over 20.000 kroner per kvadratmeter P-rom, så en bolig på 150 kvadratmeter koster in snitt tre millioner kroner, sier Bjørkelund.

Samtidig ser han en trend der det bygges mange nye dyre eneboliger.

–Vi solgte nylig en bolig bygd på 80-tallet for nesten syv millioner. Jeg blir ikke overrasket om vi for nyere eneboliger snart vil nærme oss ti millioner kroner, sier han.