Den eldre garde mente at de hadde hesja nok i gamle dager, og heller ikke den yngre generasjonen fant dette interessant.

Tanken bak lørdagens hesjekurs var å ta vare på denne gamle måten å høste fór på slik at den ikke blir helt glemt

Bomma litt

Bjørnar Pettersen hadde lagt alt til rette for et lærerikt kurs og sto klar med staur, hesjestreng og river til rakarjentene.

Oppe på Myklebostad Kulturhus var rømmegrøtserveringa i full gang, og der samlet folk seg. Selv om Bjørnar prøvde å få utkommandert noen kursdeltakere blant de grøtspisende gjestene, måtte han til slutt innse at matlysten var større enn lysten til å lære hesjing.

– Nei, vi bomma nok på denne studieretninga siden vi ikke fikk en eneste søker. Alle ville ha slåttegrøt, men ingen ville hesje. På Østlandet har de forstått at de yngre må lære denne kunsten hvis den ikke skal gå i glemmeboka. Der arrangeres det nå kurs for å ta vare på denne kulturarven, og folk står i kø for å lære å hesje.

Et nødvendig onde

Når Ragnar H. Hanssen blir spurt om han kan hesje, flirer han godt.

– Ja, det kan jeg garantere at jeg kan, og jeg har fått nok av hesjing. Før i tida var hesjing et nødvendig onde, og jeg er glad for at det ble slutt på det. Det var ikke noe morsomt å hesje i regn og grisevær. Jeg husker godt at vi hadde lange hesjer med 50-60 «golv», og da vi skulle legge graset i det siste golvet, så hendte det at strengen smalt av. Da måtte vi ta graset av strengen for å skjøte den og hesje på nytt. Nei, hesjing var et slit og en lite populær aktivitet i slåtta.

Hesjer fortsatt

Tradisjonen med slåttegrøt på Myklebostad er sju-åtte år gammel, og der dukker ikke bare bygdefolket opp.

Bjarkøyværingen Eddmar Osvoll kom sammen med dattera Anna Oline for å underholde grøtspiserne med visesang, og han er en av de svært få som fortsatt hesjer for å få tørrhøy til hestene sine.

– I 1996 kjøpte jeg hest, og da bestemte jeg meg for å høste fóret på gammelmåten. Jeg er oppvokst på gård, og lærte tidlig å hesje. Før i tida deltok hele familien i slåtta som pågikk fra tidlig i juli til langt ut på høsten, men i dag gjør mange seg ferdig på noen få dager.

Mekaniseringa i landbruket har ført til at alt arbeid med innhøsting gjøres med traktor, og derfor vet ikke de yngre hva hesjing er.

Glemt kunnskap

- En annen aktivitet som også har gått i glemmeboka, er ljåslått.

Før ble alt graset tatt vare på, og der terrenget var utilgjengelig for slåmaskinen, slo man med ljå.

- Hvor mange kan kunsten med å sette opp en ljå i dag? , spør Osvoll.

Oppslutninga om slåttegrøten på Myklebostad var som vanlig god selv om de færreste kunne skryte av at de hadde deltatt i slåtta.

Overskuddet fra arrangementet gikk til «Rosa sløyfeakjonen».

SLÅTTEGRØT: De besøkende kom til Myklebostad kulturhus for å spise grøt, og det var nok til alle. Foto: Per Jan Pedersen
GULLGRAVING: Da ungene hadde spist grøt, var det tid for is og gullgraving. Fra venstre: Saga Lovise Jensen, Lill-Kristin Myrland og Martine Pedersen. Foto: Per Jan Pedersen
INTERESSE: Det nytter ikke med et godt tilrettelagt kurs når man har bomma på interessen for studieretninga, fikk Bjørnar Pettersen erfare. Foto: Per Jan Pedersen
DUO: Eddmar og Anna Oline Osvoll underholdt med fin visesang og åpnet selvfølgelig med Ola Bremnes´ «Slåttevise». Foto: Per Jan Pedersen