Det vi ser er at rashyppigheten blir oftere og oftere . De første årene var det sjelden store ras på strekningen. Nå er det flere ras årlig.

Vi har et innarbeidet system hvordan vi løser diverse samfunnsoppgaver . I dette tilfellet er det fylkespolitikernes ansvar å rydde opp . Vi vet at slik ståa er vil det ta årtier før vi får en sikker kjørevei på strekningen.

Imens har Harstad kommune fått 200- 300 millioner i støtte for å bedre trafikksikkerheten i kommunen, og gjøre den mer miljøvennlig . Da er det rart at den mest trafikkfarlige veien i kommunen ikke blir avsett med ei krone. Vi bor knapt to mil fra byen, og det er en knapp km som er rasfarlig.

Vi må kjøre gjennom denne farlige strekningen før vi er så heldig at vi får betale bompenger.

Selv er jeg vokst opp i ei tid der det var et mål at folk og samfunn skulle behandles mest mulig likt.

Nå ser vi store forskjeller på dette i kommunen vår.

Mens enkelte bygdesamfunn får midler fra storsamfunnet i 200-300 millionklassen for å kunne kjøre til et annet fergeleie, må vi som bor knapt to mil fra byen finne oss i å ha denne livsfarlige veien.

- Jeg tør knapt tenke på konsekvensene om bussen med skoleunger skulle bli råket av steinmasser. Jeg håper politikerne i kommunen nå tar tak i dette. Det er for sent når ulykken har skjedd.