Nå blir det slutt på å selge «til takst». Tidligere i år fikk takstmenn i Bergen beskjed fra en samlet meglerbransje om at de ikke lenger skulle sette verdi- og lånetakst på boliger. I stedet skulle megler alene avgjøre markedsverdien. Det samme skjer i Oslo, og det er ventet at praksisen blir standard over hele landet. Enn så lenge er ikke dette en aktuell problemstilling i Harstad, men diskusjonen er i gang.

– Vi mener takstmannen kun bør sette en teknisk verdi, som enkelt forklart er hva det vil koste å sette opp huset. Takstmannen har den tekniske kompetansen, mens megleren er den som kjenner markedet han opererer i best, og derfor har best forutsetninger for å vurdere markedsverdien. Når vi har et større ønske om å sette pris, så er det fordi vi erfarer at markedet endrer så raskt at taksmennene har problemer med å holde seg oppdatert, sier daglig leder i DNB Eiendom i Harstad, Odd Sverre Holte.

Lokale forskjeller

- Helt uenig, kommenterer taksmann Bjørn Ramberg i Harstad.

- Vi har tilgang til akkurat de samme statistikkverktøyene for å vurdere prisene i et område. Vi er den eneste uavhengige parten i boligsalget og vurderer dessuten langt flere eiendommer i løpet av et år enn en megler. I tillegg har vi, i motsetning til eiendomsmeglere, utdannelse i verdisetting, sier han og svelger ikke argumentet om at takstmennene ikke klarer å henge med i et stadig skiftende marked der prisene justeres hver måned

- Nei. Dette er et argument meglerbransjen bruker for å overta prisfastsettingen alene, sier Ramberg.

Flere steder i landet har man allerede en praksis der takstmannen lager en teknisk tilstandsrapport over boligen, mens megler setter prisen alene. Her i Nord-Norge har det imidlertid vært vanlig at takstmannen setter verdi- og lånetakst, og megleren i tillegg setter en prisantydning.

Kritiske

Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen, er svært kritisk til at meglerne vil begrense takstmenns mulighet til å gi en verdivurdering.

– Jeg synes det er ille at meglerne tilraner seg større makt over boligprisene ved å skvise ut en annen yrkesgruppe, sier han.

– I en undersøkelse vi utførte for to år siden, svarte 80 prosent at de ønsket vurdering av markedsverdi fra en takstmann. Det er en trygghet for både kjøper og selger at to fagfolk, altså takstmann og megler, har vurdert boligen og kan korrigere hverandre for feil, sier han.

Han er også redd for at ordningen vil føre til mer strategisk prising.

– Tips fra forbrukere og stikkprøver i fjor og i år viser at takstmannens verditakst i gjennomsnitt treffer salgsprisen bedre enn meglernes prisantydning. Meglerne bommet altså mest, sier han og minner om at meglerens mål er få mest mulig penger for boligen.

– Hvis megler alene skal sette markedspris, må boligkjøperne være mer på vakt og skaffe seg innsikt i prisnivået for boligen de skal kjøpe, sier Bartholdsen.

Forbrukerrådets egne undersøkelser viser at 9 av 10 ønsker en tilstandsrapport før de byr. Bartholdsen understreker at å innføre en slik rapport ikke er noe hinder for at takstmannen også kan vurdere pris på boligen.

– Vi mener det beste for forbrukerne er en skikkelig tilstandsrapport, med en prisvurdering fra takstmann.

Teknisk tilstandsrapport

Odd Sverre Holte understreker at takstmennene fortsatt er en uvurdering part i en salgsprosess, og at de med sin tekniske kompetanse bidrar til en trygg handel.

- Vi ser gjerne at taksmennene får en enda større rolle. Dersom det finnes skjulte feil og mangler, så har ikke meglerne nok kunnskap til å avsløre dette. Det har takstmennene. Men prissetting er vi best på, sier daglig leder Odd Sverre Holte i DNB Eiendom i Harstad.

PRISSETTING: Er eiendomsmegleren eller takstmannen best egnet til å vurdere verdien på en bolig? Det er de ikke helt enige om, takstmann Bjørn Ramberg (t.h.) og daglig leder Odd Sverre Holte i DNB Eiendom. Foto: frank r. roksøy