Flere bomstasjoner kan komme som følge av jakten på penger for å finansiere alle tiltakene i Harstadpakken. Dette bekrefter ordfører Marianne Bremnes, som også er leder av styringsgruppa for veipakken.

Det har blant annet vært reist spørsmål om hvorfor for eksempel beboere i befolkningsrike områder som Stangnes, Gangsås, Åsby, Grønnebakkan og deler av Harstadbotn og Kanebogen skal kunne kjøre til Amfi Kanebogen senter uten å måtte passere bomstasjoner.

Samtidig må beboere i Øvre Kanebogen og deler av Steinvegen sør for Skaunvegen må betale for å kjøre til senteret.

Jobbes intenst

- Vi må snu alle steiner for å øke inntektene slik at alle gode prosjekter i veipakken kan finansieres. For tiden jobbes det intenst med å klargjøre hvor mye det er å hente på en rentekompensasjon for bompengebeløpet på om lag 950 millioner kroner. Vi vurderer også hva en forlenging av bompengeperioden fra 15 til 20 år vil bety av merinntekter, samt hvilke utslag det vil gi og øke bompengesatsen fra dagens nivå på 12 kroner, sier Bremnes.

Økonomisk lønnsomt

- Det er også et mulighetsrom å se på og vurdere om flere bomstasjoner kan skape økte inntekter. Dersom det skulle vise seg at det er sterkt trafikkerte strekninger som ikke har bompasseringer må vi selvsagt også vurdere om det er økonomisk lønnsomt å etablere bomstasjoner på disse. Vi må i hvert fall ta dette med i den videre vurderingen, sier hun.

Endringer kan komme

Prosjektleder for Harstadpakken, Hans Arne Haugland, peker på at plasseringen av bomstasjonene ble gjort etter en grundig analyse av trafikkgrunnlaget.

- Siden 2011 har en rekke forutsetninger for Harstadpakken endret seg. Dersom dette også skulle vise seg i forhold til plasseringen av bomstasjoner vil det kunne bety endringer av antallet.

– Vi vil selvsagt også se på denne muligheten, men det vil uansett aldri være mulig å få til en ordning som blir 100 prosent rettferdig, sier Haugland.

Viktig prinsipp

I et skriv fra Statens vegvesen om hovedprinsipper generelt om bompengefinansiering heter det blant annet:

– Ut fra forarbeidene til loven må § 27 oppfattes slik at de som avkreves bomavgift skal ha nytte av tiltaket som finansieres. Dette er likevel blitt tolket slik at også de som får indirekte nytte av tiltaket, for eksempel gjennom bedre framkommelighet på det øvrige vegnettet i området, kan pålegges å betale bompenger.

Kravet om sammenheng mellom nytte og betaling er et viktig prinsipp som skal ligge til grunn for bompengeinnkreving. Det innebærer at de som betaler bompenger skal ha nytte av vegprosjektet bompengene finansierer. Likeledes må de som har nytte av prosjektet være med på å betale.

Det kan også være en utfordring å finne en plassering av bomstasjonene som oppleves som en rettferdig belastning på alle trafikanter i området.