Dette var det viktigste budskapet fra regiondirektør Dulo Dizdarevic i IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) da han fredag orienterte kommunestyrets medlemmer.

Sammen med seniorrådgiver Baard Arnøy kom Dulo med mange godord om den jobben kommunen og frivillig sektor i Harstad gjør for at flest mulig av de bosatte flyktningene blir integrert på en god måte.

Deres beskrivelse stod i sterk kontrast til det bildet Frps representanter i kommunestyret har tegnet i en rekke møter den siste tida. Litt påfallende var det derfor at ingen fra Frp kom med kritiske spørsmål eller kommentarer etter orienteringa fra IMDIs representanter.

Har lyktes

- Det er et mål at 70 prosent av bosatte flyktninger i løpet av fem år skal være i arbeid eller under utdanning. Harstad er ikke helt der ennå. Men et tall på 62 prosent viser at man har lyktes godt med integreringa. Mange flyktninger er blitt positive bidragsytere til i samfunnet, både i Harstad og i Kvæfjord, påpeker ”kvæfjerdingen” Dulo Dizdarevic.

Personlig kan ha stå som et skoleeksempel på hvordan en flyktning kan bli en ressursperson utenom det vanlige i lokalsamfunnet. Dulo kom til Norge som flyktning fra Bosnia på grunn av krigene på Balkan på 1990-tallet. I dag skal han altså, som regiondirektør i IMDI, bistå kommunene i den viktige jobben med integrering.

- Det finnes ingen raske løsninger. Bare godt og hardt arbeid bidrar til å lære bosatte flyktninger norsk, gjøre dem til skattebetalere og aktive samfunnsborgere. Det skal stilles krav til hver enkelt. Men husk at flyktningene utgjør en høyst uensartet gruppe. Det bosettes alle grupper mennesker, fra analfabeter til høyt utdannede leger og ingeniører, opplyser duoen Dizdarevic og Arnøy.

Enslige mindreårige

I november i fjor anmodet regiondirektør Dizdarevic Harstad kommune om å si ja til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette i tillegg til det årlige tallet på 60, pluss 53 ekstra syriske flyktninger i 2016.

Rådmannen avviste forespørselen. Å bosette enslige mindreårige flyktninger ville bli for utfordrende, sannsynligvis også ut fra et økonomisk perspektiv. Saka var oppe til politisk behandling i utvalget for helse og omsorg så sent som 25. mai. Da fremmet Venstres Anita Mikalsen forslag om at Harstad likevel skulle si ja. Vel å merke fra 2017. Forslaget ble nedstemt.

Men bare to dager seinere, i kommunestyret, ble regiondirektøren i alle fall delvis bønnhørt. Å bosette enslige mindreårige er ikke aktuelt i år. Men til høsten må rådmannen legge fram ei sak om at Harstad skal si ja, med virkning fra 2017.

Men så langt som SV, Rødt og MDG ville flertallet ikke gå. Disse tre partiene ble nemlig stående alene da Johnny Kristiansen foreslo at kommunen skulle takke ja til en forespørsel fra Harstad folkehøgskole. Skolen har sagt seg villig til å stille med bolig og gi et undervisningstilbud til 16-17-årige enslige flyktninger allerede fra høsten av.