Tildelingen av konkurransen om kjøp av massene ble avgjort 1. juli i fjor. Da bestemte Statens vegvesen at Byggmakker Per Strand, Harstad Maskin og Brødrene Killi skulle få kjøpe steinmassene, etter at den opprinnelige intensjonsavtalen med Harstad Havn var skrinlagt.
Nå har Harstad Maskin og Brødrene Killi fått brev om at avtalen om massekjøp er annullert.
Endret spillereglene
Daglig leder Tore Killi hos Brødrene Killi og prosjektleder Roger Moe hos Harstad Maskin mener grunnlaget for å annullere kontrakten ikke er til stede, og har søkt juridisk bistand for å få omgjort annulleringen av avtalen.
– Vi inngikk en intensjonsavtale som inneholdt tre forbehold. Slik vi ser det er det kun disse forbeholdene som kan annullere avtalen, men ingen av disse forbeholdene brukes som argumenter for å oppheve avtalen.
Vår oppfatning er at Statens vegvesen har endret spillereglene underveis, noe vi selvsagt ikke uten videre kan akseptere, sier Roger Moe, og legger til;
Juridisk vurdering
– Dersom vi ikke får tilgang som forutsatt på massene vil det kunne få dramatiske konsekvenser for våre samarbeidspartnere. Blant annet vil ikke Bjørn Rasch Tellefsen få de massene som kreves for å bygge infrastrukturen til det planlagte næringsarealet ved Langmoan, i nærheten av Harstad Travpark.
- Vi avventer i nær fremtid utfallet av den juridiske vurderingen av Statens vegvesens annullering av avtalen, før vi bestemmer oss for hva vi gjør videre i denne saken, sier Moe.
Nye momenter
– For oss betyr det at vi mister tilgangen til en ressurs vi vil få stor bruk for, både på kort og lang sikt, sier Tore Killi.
– Det ville utvilsomt styrket vår konkurranseevne betydelig i forhold til nye prosjekter dersom vi hadde hatt tilgang på disse massene. Dessuten har vi mer eller mindre til en hver tid behov for masser til større og mindre prosjekter.
– At Statens vegvesen bringer inn nye momenter i saken nå, syntes noe merkelig. Derfor vil vi la jussen ta stilling til hvorvidt de juridisk kan annulere avtalen på det grunnlaget de oppgir, sier Killi.
Større massebehov
I brevet fra Statens vegvesen, underskrevet av prosjektleder Hans Arne Haugland, heter det blant annet:
– Etter tildelingen 1. juli i fjor har beregninger fra våre rådgivere resultert i at Harstadpakken har vesentlig større behov for å utnytte steinmasser enn forutsatt, og derved også endret behov for mellomlagring.
Videre viser Haugland til et punkt i konkurransegrunnlaget som årsak til annulleringen:
– Dersom oppdragsgiver etter meddelelsen er gitt finner at beslutningen om å tildele kontrakt ikke er i samsvar med grunnlaget for valg av tilbud, kan oppdragsgiver annullere frem til tidspunktet for inngåelse av kontrakten.
Ikke akseptert
Haugland stiller seg uforstående til at Brødrene Killi og Harstad Maskin ikke aksepterer annulleringen av tildelingen av steinmassene.
– De har begge etter tildelingen 1. juli i fjor mottatt et kontraktsforslag fra oss på kjøp av massene som de ikke har akseptert.
Når det nå viser seg at vi har behov for massene selv, vil det være helt galt om vi skulle selge disse nå, for så senere å måtte kjøpe de tilbake, sier Haugland, som peker på flere årsaker til at de velger å selv beholde massene.
Ikke et garasjebygg
– Et så stort og omfattende prosjekt som Harstadpakken utvikles og endres underveis. Blant annet ble det behov for en god del mer masser i Kanebogenkrysset som følge av myr- og grunnforholdene.
Det er tross alt ikke et garasjebygg vi realiserer, derfor kan vi ikke i et så stort prosjekt på forhånd nøyaktig si hvor stort massebehovet vil bli underveis, sier Haugland.
5000 færre turer
Statens vegvesen har ifølge prosjektleder Hans Arne Haugland undertegnet kontrakt med Byggmakker Per Strand om anvendelse av massene fra uttaket i Harstadåstunnelen.
– Per Strand har akseptert kontraktsforslaget for sin del av massekjøpet og vant konkurransen om utleie av arealer til deponi og riggområde.
Det betyr at brorparten av massene fra tunnelen vil bli mellomlagret her, noe som igjen betyr at om lag 227.000 kubikk steinmasser, som tilsvarer cirka 2500 lastebillass, slipper å kjøre gjennom sentrumsgatene for deponering nord for byen. Dette betyr også en betydelig miljøgevinst, påpeker Haugland.
– Vi må hele tiden vurdere hvilke løsninger som er best for Harstadpakken, og den løsningen vi nå er kommet frem til er slik vi ser det en vinn-vinn løsning både for veipakken og miljøet, mener Hans Arne Haugland.
