Harstad: Stålhallen var et resultat av et ønske om å konkurrere innenfor nybygg av båter innendørs. Produksjon utendørs, med vinter og snø bortimot halve året, ble ansett å være for vanskelig.
Høsten 1973 var det enighet i verkstednæringa om prosjektet, som ble anslått å koste 20-25 millioner kroner. Da hallen sto ferdig hadde den kostet 50 millioner kroner.
Motstand
Men planene møtte massiv motstand blant beboerne i området. De mente det ville bli mye bråk og trafikk, og at en hall ville forringe miljøet. De følte at kommunen ikke ivaretok dem. Det fikk daværende ordfører Arnljot Norwich til å ta til motmæle. Han mente at vitale samfunnsinteresser måtte settes foran bomiljø.
9. oktober 1976 sto Stålhallen klar til innvielse. Hallen med en produksjonsflate på 4500 kvadratmeter og største høyde på 28 meter, ble åpnet med pomp og prakt av kommunalminister Leif Aune med rundt 280 spesielt innbudte gjester til stede.
Arbeid og fest
Høydepunktet for virksomheten i Stålhallen var utvilsomt byggingen av hurtigruteskipet Vesterålen, tilhørende Vesteraalens Dampskibsselskap. Det ble sjøsatt i februar 1983.
Tidene har endret seg og de siste ti årene har hallen huset Hålogaland Industrier som nå har flyttet til eget bygg på Mercur. Etter at industrivirksomheten ble borte har Brunosten stått ganske ubrukt, bortsett fra da Kulturrådet avholdt sin jubileumssamling i Harstad i november 2015. Da ble hallen omgjort til festhall .
Men nå er det ikke lenger behov for Brunosten. Området skal gi plass til Statoils nybygg, parkeringshus og uteområder. Derfor skal den 4500 kvadratmeter store hallen demonteres. Brunosten er høvlet helt ned i løpet av drøye to måneder.
Kilde: Boka «Nordnorsk - og for egen maskin» om verkstedindustrien i Harstad av Jon Gulowsen
