Skadeutbetalingene etter branner i norske driftsbygninger beløpet seg til 212 millioner i fjor, noe som er godt under gjennomsnitt for siste fem år.
Noe av årsaken er satsingen mot brannfarer i elektrisk anlegg og utstyr, og i 2016 trappes innsatsen ytterligere opp. Fram til 2020 vil nærmere 30.000 norske gårdsbruk ha gjennomført el-kontroll med varmesøkende kamera. Dette blir den største satsing mot brann i norsk landbruk på 15 år.
Oppstår i el-anlegg
I 2015 var det 180 branner i driftsbygninger og 120 branner i bolighus på norske gårdsbruk. Skadeutbetalingene beløper seg til 212 millioner for driftsbygninger og 187 millioner kroner for boliger.
– Undersøkelser har vist at så mye som to tredjedeler av alle branntilløp i landbruksbygg oppstår i elektrisk anlegg og utstyr, sier styreleder i Landbrukets brannvernkomité Pål-Arne Oulie.
På grunn av store krav til effektivisering og dyr arbeidskraft, har norsk landbruk i dag verdens mest teknisk avanserte landbruksbygg. Dette betinger at bonden velger elektrikere som forstår at landbruksbygg har et spesielt krevende miljø.
I tillegg er bondens egen innsats med å etterse og vedlikeholde elektrisk utstyr og anlegg viktig, både for driftssikkerhet i produksjonen, forlenget levetid på kostbart utstyr og for å redusere brannfare.
Bedre med kamera
Like viktig for økt brannsikkerhet er å bruke en egnet el-kontroll. Det er dokumentert at el-kontroll for næringsbygg med termografering, altså bruk av varmesøkende kamera, er en vesentlig bedre metode for å avdekke alvorlige brannfarlige feil, enn kontrollformen som hittil har blitt benyttet i landbruksbygg.
Nå trappes denne innsatsen opp og fra årsskiftet stilte alle forsikringsselskap krav om el-kontroll med varmesøkende kamera for middels store og store gårdsbruk.