Det sier Eddmar Osvoll. Den tidligere Sp-ordføreren i Bjarkøy ser at skoledebatten er under oppseiling. Han understreker at det er altfor tidlig å ta stilling til om Grytøy eller Bjarkøy skal beholde, eller miste, skolen når Kvernsundtunnelen knytter de to øyene sammen i 2017.
Ingen føringer
- I intensjonsavtalen om kommunesammenslåinga, står det ingen ting om at noe som helst skal legges ned, verken ved oppstart av Bjarkøyforbindelsene, eller når tunnel og bruer er ferdigbygde. Vi i Bygdeutvalget hadde et møte med administrasjonen i Harstad kommune våren 2014, da uttalte de helt klart at skolesaken ikke var diskutert, og at det heller ikke var lagt noen føringer for hva som skulle skje i fremtiden, sier Osvoll. Han er likevel ikke uenig i at elevtall er viktig.
Forventer flere
- Jeg skjønner at elevgrunnlaget må være basis for skolen. Men vi må forvente at de nye øyforbindelsene fører til økt tilflytting. Dette har vi vært for lite flinke til å fortelle om, og vi kunne med fordel lagt forholdene bedre til rette for å få flere ut hit. Det er en jobb vi nå må gjøre, sier Osvoll som har etterlyst mulighetsstudien for øyriket nord for Harstad som blant annet han og ordfører Helge Eriksen var sammen om å utarbeide.
- Det blir en ny tidsregning fra den dagen tunnelen åpner. Om dersom folk ikke kommer tilbake for å bosette seg i Bjarkøy, så forstår jeg at det må få konsekvenser for skolen.
- Hvor lenge vil du vente og se?
- Tre til fem år etter tunnelåpningen vil vi se resultatet. Da kan vi ta diskusjonen. All erfaring viser at legger man ned skolen, så drar de unge sin vei. Her har vi en nyrenovert skole med nytt svømmebasseng. Nærskolen er like viktig som nærpolitiet. Og hva er egentlig nytteeffekten av å legge ned en skole langt ute i distriktet?
Spør Eddmar Osvoll.
Bygdas hjerte
Han får støtte av Øyvind Pedersen, senterpartimedlem og bjarkøyværing.
- Når storsamfunnet legger så mye kraft ned i en øyforbindelse, så er det ikke automatikk i at skoler skal legges ned. Vi er like mange på Bjarkøy skole som på Grytøy. Og det er en kjensgjerning at hjertet i bygda blir borte, dersom skolen forsvinner. Her må man tenke hvordan strukturen i distriktet skal være, og vi må se ting i sammenheng, sier Øyvind Pedersen.
