Han kom som asylsøker fra Afghanistan først til Oslo, før han ble sendt til mottaket i Lødingen der han oppholdt seg i ett år. Deretter gikk turen til Harstad der han begynte på skole før han startet sin jobbkarriere.

Først ved Dolly Dimples, siden Peppes Pizza før han endte opp på Spar i Salto Bysenteret.

Drømmen en realitet

– Det var mens jeg jobbet på Spar at jeg for alvor begynte å tenke på å realisere drømmen min om å drive egen butikk. Da Åge Ridderseth la ned butikken på Kaarbøjordet, bestemte jeg meg for å se om det var mulig å starte opp på nytt i de samme lokalene. Jeg fikk tilsagn til å starte opp Nærbutikken, som er et konsept innen Norgesgruppen. I juni 2014 var jeg i gang, og drømmen var blitt en realitet, sier en tydelig stolt Nazari.

Levebrød til familien

Omsetningskurven peker ifølge den driftige kjøpmannen i riktig retning, og i løpet av 2015, som var det første hele driftsåret, oppnådde han en omsetning på om lag fem millioner kroner. Starten på 2016 tyder på at dette tallet vil øke i løpet av året.

– Jeg blir ikke rik av å jobbe for meg selv, men målsettingen er å skaffe et levebrød til familien- det er tross alt det som er det viktigste, sier han.

Og apropos familie;

Nazar fikk sin kone til Norge gjennom familiegjenforening i 2009. De har nå fått tre barn sammen i alderen 2-6 år, som alle går i barnehage i Harstad. Eget hus har de også investert i på Sama.

Kommer ikke på tale

– Det har gått utrolig greit å integrere oss i det norske samfunnet. Jeg fikk tidlig mange venner her i Harstad, men dessverre har flere av disse valgt å flytte sørover.

– De maser støtt og stadig på oss om å flytte, men jeg sier bare at det kommer ikke på tale. Jeg og familien trives så godt i Harstad at det er helt uaktuellt å flytte herfra, sier Nazar som ble enda mer glad i byen etter å ha jobbet en periode i både Alta, Hammerfest og Kautokeino.

– Da innså jeg at jeg hadde det best i Harstad- her trivdes jeg og hadde et godt kontaktnett.

Oppriktig redd

Han innrømmer at dagens flyktningsituasjon bekymrer han en smule. Først og fremst fordi han mener man ikke har kontroll med hvem som kommer, og motivene deres for å komme til Norge.

– Jeg er hundre prosent tilhenger av at vi må hjelpe de som faktisk trenger det, og det er sikkert mange, som for eksempel syrere fra krigsherjede områder. Men jeg er oppriktig redd for at myndighetene ikke er nok oppmerksomme på at det også kommer noen som ikke har edle hensikter eller er i nød, og som ikke har krav på hjelp eller beskyttelse. Hvorfor kommer de hit, undres Nazar.

En stor dag

Han og familien har ingen planer om å flytte tilbake til Afghanistan, selv om han medgir at han av og til lengter tilbake til hjemlandet.

– Faktum er at det er langt farligere hjemme nå enn da jeg forlot. Den gang visste vi hvor Taliban befant seg og holdt oss langt unna dem. I dag er det umulig å vite hvor de opererer. Selvmordsaksjoner kan skje hvor og når som helst, sier Nazar, som ble norsk statsborger i september 2008.

– Vi var invitert til rådhuset der ordføreren og Fylkesmannen tok i mot oss og overrakte det synlige beviset på et jeg var norsk statsborger.

Det var en stor dag, på lik linje med da jeg fikk min kone til Norge, forteller han.