Anas Yonnes Alhamdo fra Syria, Jackielyn Aya-ay Hardersen fra Filippinene, Nazifa Amani fra Afghanistan og Logman Murtada fra Sudan er inne i sitt introduksjonsprogram på Harstad voksenopplæring. I ett år har de vært på skolen fem dager i uka. Og nå er de ute i språkpraksis to dager i uka.

Bortsett fra Jackielyn er alle flyktninger. Jackielyn kom til Norge som følge av giftemål med en nordmann. – Jeg kom til Harstad i 2014, forteller hun.

Det som er felles for alle fire er at de synes det norske språket er vanskelig.

– På Filippinene har vi alltid snakket engelsk på skolen. Grammatikken er ganske lik den norske, så det gjør det litt enklere å lære norsk, mener Jackielyn.

Har gode venninner

Logman Murtada kom til Borkenes en kald desemberdag i 2013. To måneder senere kom han til Harstad og startet på norskkurset. Han sliter med å få praktisert sine nye kunnskaper.

– Det er viktig å lære norsk. Jeg trives med å gå på kurs, men det er så vanskelig å finne noen å snakke norsk med, sier han. – Folk er kanskje redd for å ta kontakt.

Hans mål er videre studier når norskkurset er vel gjennomført.

Nazifa Amani har mer erfaring med Norge enn de øvrige. Hun kom hit i 2009.

– Jeg var i Skarsteindalen i Andøy i åtte måneder da jeg kom til Norge. Nå har jeg bodd i Harstad mottak i fem år og det er veldig tøft. Man blir stresset, sier hun.

– Så mitt høyeste ønske er et eget sted å bo sammen med min datter. Og det må bli i Harstad fordi hun har fått mange gode venninner her.

Vanskelig dialekt

Anas Yonnes Alhamda hadde bare to år igjen av jusstudiet da han måtte flykte fra Syria. Og turen til Norge ble lang.

– I løpet av to og en halv måned var jeg innom Tyrkia, Hellas, Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland og Sverige. At jeg til slutt endte i Norge var en tilfeldighet. Jeg tenkte på Nederland, men fant ut at det ikke var for meg, sier han.

Vi spør om han er fornøyd med Harstad.

– Ja, selvfølgelig. Her kan jeg tenke meg å bli værende, sier han.

Høyt og tydelig

Men først må norsken perfeksjoneres.

– Dialekt er så vanskelig, sier han og får bifallende nikk fra de andre.

For Anas er det viktig at det utvises tålmodighet når de er ute i praksis.

– De sier at vi må snakke godt norsk. Sjefene må være tålmodige for vi lærer litt mer hver eneste dag.

I tillegg til tålmodighet har Jackielyn et par andre ønsker.

– Snakk høyt og tydelig, sier hun.