Du skal lete lenge etter en person i Harstad som har jobbet mer med flyktninger enn Svein Arne Laukli. Siden tidlig 90-tall, da han sluttet som sjef for FN-styrkenes kontor i Beirut, har han jobbet med mennesker i nød – både i utlandet og i Norge.
– I Libanon lurte på hva jeg skulle gjøre etterpå. Jeg ble tatt med til de de palestinske flyktningleirene i Beirut, Sabra og Schatila. Det var et helvete på jord. Samtidig kom slutten på borgerkrigen der man ble bombet og skutt etter, sier Laukli.
Eventyrlysten
Opplevelsen av mennesker i nød, eventyrlyst og gode organisatoriske egenskaper er grunnen til at han valgte å jobbe med flyktninger, tror Laukli.
Kort tid etterpå fikk han jobb for Flyktninghjelpen og dro til Irak i forbindelse med den først Gulfkrigen.
Der opplevde han over 1 million mennesker på flukt. Etter 23 måneder dro han videre til Somalia. Der var han samtidig som et amerikansk helikopter ble skutt ned, en hendelse som resulterte i filmen Black Hawk Down. Forholdene der var verre enn noe annet sted han har opplevd.
– Jeg har sagt at jeg vil besøke alle steder jeg har jobbet før, men ikke Somalia.
Fra 1996 var Laukli i Afrika. Først til Sierra Leone i nesten fem år. Der dannet han blant annet et fotballag som ble kjent i Norge da 16 av 21 spillere hoppet av under Norway Cup. Noe han husker best er leiren han lagde på et sted der 5.000 flyktninger bodde på en gammel gravplass. Han bygget leir og til slutt bodde det 23.000 mennesker i området.
– Det er nok den artigste perioden i livet mitt. Du så mennesker på godt og vondt. Jeg fikk også være med på å rive leiren da folk kunne dra hjem igjen.
Til sammen har Laukli jobbet i 9 afrikanske land.
– Det har blitt mange erfaringer, alt fra nødarbeid til arrangement av presidentvalg.
I Sierra Leone ble Laukli også kronet til landsbyhøvding.
Integrering
De siste syv årene har Laukli bodd sammen med sin kone i Harstad. Først jobbet han i UDI i Narvik. De siste årene har han ledet Borkenes mottak der han gikk av fredag som pensjonist. På mottaket så han asylsøkere bo flere år etter at de hadde fått opphold.
– De får oppholdstillatelse men blir ikke bosatt i noen kommune. Da blir de gående på mottaket uten å gjøre noe som helst. De snur om på døgnet. Jeg sier at de råtner på rot.Her må Norge gjøre en jobb.
Drømmen er å få på plass det han kaller integreringsmottak. Han har tatt kontakt med regjeringen og jobber nå med en rapport han skal gi Hanne CS Iversen.
– Hvem som får komme inn i landet er en politisk avgjørelse som jeg ikke legger meg opp i, men de som kommer må vi integrere på en bedre måte enn i dag. Historien skal dømme oss etter hvordan vi behandler disse menneskene.
Mer norskundervisning og plass i arbeidsprosjekter er en viktig del av løsningen, sier han.
- Vi har mange store prosjekter i Harstad som innvandrerne kan være del av, sier han.
Isolerte
Et integreringsmottak for dem som har opphold vil løse mange problemer innvandrere opplever i dag, sier Laukli.
For få asylsøkerne får i dag anledning til å praktisere norsk språk.
– Mange snakker ikke med andre enn dem som er på mottakene. De lager sitt eget språk som verken jeg eller du forstår mye av, sier Laukli.
Han tror at flyktningestrømmen til Norge ikke vil avta med det første. I fjor kom over 30.000 personer. De aller fleste av dem kom ikke gjennom Russland.
– Jeg tror ikke det blir færre i år. Sør i Europa har det i 2016 kommet flere flyktninger enn på samme tid i fjor.
Laukli er enig med regjeringen at man skal ha en restriktiv innvandringspolitikk.
- Jeg forstår Sylvi Listhaug når hun sier at politikken skal være ”streng og rettferdig”. Men vi må samtidig sørge for at de som skal bo her blir integrert på skikkelig vis.
