Gunnar Skoglund, vinkelner, blogger og forfatter, viste gjennom noen enkle eksempler at ikke all slags mat går til all slags vin - og omvendt, da han sto foran et tjuetalls interesserte lørdag ettermiddag. Med smakeremser av papir dynket i forskjellige kjemikalier fastslo han først at det ikke fantes noen supersmakere blant de fremmøtte.

Med kanel, salt, druer, epler og asparges demonstrerte han at det slettes ikke er likegyldig hva som serveres til hvilken vin. Enkelte matvarer får flotte, stramme viner til å knele, rause sammen og utvannes, til bare et fjernt minne gjenstår av den fruktige, fyldige, fantastiske førsteslurken.

Skoglund var på lanseringsturne med sin nyutgitte bok Husets Vin, en praktisk bruksanvisning for mat og vin. Det finnes hundrer av lignende titler, men Skoglund tar en sjelden matnyttig innretning på stoffet.

Det viste han også under smakinga han ledet på De 4 Roser, og særlig tok han et kraftig oppgjør med en norsk klassiker: Ost og rødvin.

- Med ost kommer gjerne druer. Og det er helt andre druer enn de som vinen er laget av. Sødmen i konsumdruer ligger skyhøyt over restsødmen i nesten enhver normal både rød- og hvitvin, forklarte han.

De fremmøtte fikk erfare at i samme øyeblikk konsumdruene er tygd, er den stakkars vinen redusert til smaken av oppvaskvann.

Noen supersmaker fant han ikke blant de frammøtte, og sjøl er han midt på treet hva følsomhet i ganen angår. Men i løpet av en time fikk Skoglund vist at det slettes ikke er mye som skal i sving for å bringe kvaliteten på valget av vin til mat opp på et helt nytt nivå.