Det manglet nordnorske embetsmenn. Fusjonene i de to nordnorske universitetene må brukes til å løse utfordringer nordnorsk næringsliv står ovenfor de neste årene.
Nord-Norge er i endring. Fra å tidligere være en utpost mot nord, er vi nå i midten av nordområdene. Ministere snur stadig oftere Norgeskartet på hodet med nord i sentrum når det snakkes om fremtiden. Det er rettet et internasjonalt fokus mot nord. Dette er ikke uten grunn. Petro Foresight rapporterer at i 2050 vil over halvparten av Norges olje- og gassproduksjon foregå i Barentshavet og Norskehavet nord. Allerede i 2030 kan vi ha syv felt i drift i på nordnorsk sokkel. Regjeringen melder at sjømatproduksjonen kan seksdobles innen 2050. Mineraler og metallproduksjon utgjør et uforløst potensiale og har allerede gjort Nordland til landets fjerde største eksportfylke. Fremtiden ser lys ut. Sparebank1 Nord-Norge melder i Konjunkturbarometeret at arbeidsledigheten synker og eksporten øker. Bankens konklusjonen er at nå er den rette tiden å investere i Nord-Norge.
Universitetene våre spiller en nøkkelrolle i å realisere disse framtidsscenarioene. Først og fremst som utdannings- og dannelsesinstitusjon for fremtidens arbeidskraft i nord. Videre som forskningsinstitusjoner som sammen med næringslivet kan løse utfordringer. For det ligger teknologiske hinder mellom dagens situasjon og fremtidens visjon.
Desentralisering
Nordnorsk næringsliv har historisk ikke vært et kunnskapsintensivt næringsliv. Tradisjonelle næringer i Nord-Norge var basert på praktisk knowhow, ikke studiepoeng og akademiske grader. Det var langt mellom funksjonærene, ingeniørene og økonomene. I den grad de fantes var de plassert lengre sør. Dette kommer til å snu. Utviklingen innen havbruk og fiskeri krever nye effektive løsninger og langt større innslag av leverandørindustri enn tidligere. Ingeniørarbeid utgjør en stadig høyere andel av utbyggingskostnadene innen olje og gass. Eksportindustrien knyttet til mineraler og metaller må produsere smartest og grønnest for å være konkurransedyktig. Innen alle næringene stilles det stadig strengere krav til miljøvennlig drift og sameksistens med andre næringer.
Fusjonene i universitetssektoren vil føre til sterkere og mer robuste fagmiljøer. Minst like viktig er det at universitetene med fusjonsprosessene også har skaffet seg en geografisk nærhet til nasjonens verdiskapning. Fisken, havet, olja og mineralene befinner seg ikke på campus. Av den grunn gjør heller ikke næringen som arbeider med å ta ut disse ressursene det. Nærheten til eksisterende verft, fiskerihavner, verksteder og fabrikker kan åpne nye dører for universitetene.
Med få unntak ble høgskolene og universitetene i Nord-Norge opprettet for å dekke offentlig sektors behov. Det er det viktig at de fortsetter å gjøre. Samtidig er det viktig at økt samhandling med næringsliv og industri er et sentralt tema i fusjonsprosessene. UiT Norges Arktiske Universitet har gjennom fusjonen med Høgskolen i Narvik skapt et teknisk-naturvitenskapelig miljø som kan bli ledende i Norge. Gjennom fusjonen med Høgskolen i Harstad har det oppstått en geografisk nærhet til etablerte oljeselskaper og en maritim virkelighet i Sør-Troms, Lofoten og Vesterålen. Hvordan skal universitetet bruke de nye muligheten til å samhandle med industrien i disse områdene?
De to nordnorske universitetene har som følge av fusjonene i praksis blitt desentralisert. Dette er en seier for Nord-Norge. Flere av verdens ledende universiteter består av flere spredte campus, studiesteder og forskningssentre. Dette er ikke som følge av distriktspolitiske krav. Det er som en følge av at fordelene med geografisk nærhet til industrien ikke kan oppnås på annet vis.
Månelanding
Ledelsen ved de to universitetene må snarest etter fusjonen er ferdigstilt ta initiativ til å sammen møte en bredt sammensatt næring og andre interessenter knyttet til olje, sjømat og metallindustrien. Her må de finne ut hvordan de nye universitetene kan bidra til å bygge det nye Nord-Norge. Alternativet er at noen andre tar denne rollen i nordområdene.
Når John F. Kennedy i 1962 fortalte verden at USA skulle sette en mann på månen innen tiårets utgang hadde han ikke planen klar. NASA visste ikke hvordan målet skulle nås. Men de visste hvorfor de måtte gjøre det. Og de visste at det ikke kom av seg selv. På samme måte har Nord-Norge anno 2016 fått sin marsjordre. Verden trenger miljøvennlig mat. Sjømatproduksjonen skal seksdobles innen 2050. Verden trenger fossilt brensel produsert på verdens reneste måte. Innen 2050 skal over halvparten av norsk petroleumsproduksjon komme fra Nord-Norge. Vi vet hva som skal gjøres. Vi vet hvorfor det må gjøres. Men vi vet ikke alt om hvordan det skal gjøres. Her har universitetene et stort ansvar.