Mens det vinteren 2014 ble brukt 188.347 tonn salt i en eller annen form på riks- og fylkesvegnettet i Norge, ble det tilsvarende volumet sist vinter 238.992 tonn - altså en økning på 27 prosent. Det viser mengderapporteringene fra entreprenørene til Statens vegvesen. Til sammenligning økte antall utkjørte brøytekilometer med 5,9 prosent denne vinteren. Det skriver tu.no.
- Salt på vegene har vi brukt i mange år, og det vil vi fortsette å bruke, sier Geir Jørgensen, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Færre ulykker
Årsaken til saltingen av vegene bygger på to forhold, ifølge Jørgensen: Fremkommelighet og trafikksikkerhet.
- Salt brukes som et preventivt virkemiddel. Her er det stadig omslag i været, og da er salting det beste virkemiddelet vi har for akkurat det.
Avisen Nationen skriver at Ski kommune valgte å droppe vegsalting, og antall ulykker gikk ned.
- Vi har fokus på å salte på trafikkerte veger, da spesielt riksveg 83. Der er det høyest krav til standard på vegene. Statens vegvesen har gode tall som viser reduksjon av ulykker der det saltes, forklarer Jørgensen.
- Unngå ising
Han forteller at han er kjent med de negative konsekvensene saltingen medfører.
- Vi er klar over slitasjen dette påfører kjøretøy og miljø, men salting bedrer trafikksikkerhet og fremkommeligheten. Det brukes primært for å unngå ising på veiene. Dette forholdet veier tyngre, sier Jørgensen, og legger til:
- Teknologi er i stadig utvikling, så hvor lenge salt vil bli benyttet kan ikke jeg si nå.
Jørgensen påpeker at vegsaltet har flere egenskaper.
- Saltet senker frysepunktet slik at vann ikke fryser på vegen ved kuldegrader. Vi bruker ikke salt for å fjerne snø, men det hindrer snø fra å feste seg til vegbanen.
Det er også opprettet mange facebook-grupper som er imot vegsalting.
- Mange spør om det ikke holder med strøsand, men det sitter ikke. Saltet må brukes sammen med sand for å få det til å sitte på vegen. Det er isen som er det primære problemet, sier avdelingsdirektøren i Statens vegvesen.
