Blir nettleksikonet Wikipedia brukt til å spre politisk propaganda? Aps stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande stiller et høyst relevant spørsmål etter å ha lest leksikonartikkelen under oppslagsordet «fedrekvote». Han betegner artikkelen nærmest som en argumentsamling mot dagens ordning med pappapermisjon. I avsnittet «faglig debatt» gis det rom for åtte eksperter som også er negative til ordningen, mens to med et positivt syn slipper til med én setning. Til Aftenposten forteller Stokkan-Grande at han er blitt kontaktet av meningsfeller rundt om i landet som ber også Ap gjøre bruk av Wikipedia, slik «folk på høyresiden» skal ha gjort. Hvem som til enhver tid har lagt ut hva, lar seg jo ikke etterspore, all den tid anonymitet er et bærende prinsipp i Wikipedia. Å stanse åpenbart misbruk må uansett være Wikipedia-organisasjonens ansvar. Men tilfeller som dette viser noe av svakheten ved konseptet hvor folk skal dele sine kunnskaper med hverandre og på dugnadsbasis bygge opp og løpende ajourføre et komplett nettleksikon. Det er nemlig ikke likegyldig hvem som har hatt siste hånd på artikler om for eksempel fascisme, feminisme eller fedrekvote.   Og det er heller ikke gitt at de som går inn med endringer er ute etter å gjøre artikkelen mer leksikalsk nøytral. De unge søker det meste av sin informasjon på nettet, og store deler av den øvrige befolkningen følger etter. Men kravet til kildekritikk øker i takt med nettbruken. Wikipedia har for lengst bevist sin nytteverdi. Men et nøkkelord er og blir kvalitetssikring, noe som ikke nødvendigvis blir resultatet av en anonymisert dugnad.   Stokkan-Grande har rett i at det kan bli et demokratisk problem hvis skillet mellom leksikalske fakta og kampanjer skulle viskes ut. Men å kreve policyendringer i den USA-baserte Wikipedia-modellen fører neppe frem. Og selv å kaste seg inn i en kampanje, ville være en særdeles dårlig idé. I stedet kunne han ha rådet sin partifelle, kulturminister Hadia Tajik, til å støtte Store Norske Leksikons nettversjon. Nå sikres imidlertid dette leksikonet med private midler i overskuelig fremtid. Konkurranse er ofte sunt. Når det gjelder kvalitetssikret kunnskapsformidling, er denne konkurransen ikke bare sunn, men nødvendig.