Noe av det frustrerende ved å være politiker, er at mediene oftest er opptatt av å finne negative viklinger. Det synes justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). Derfor har han fått laget en 30 minutters video for å fortelle om ”Trygghet i hverdagen” på sin måte. Filmen er lagt ut på departementets nettsider, og statsråden innleder med noen solide spark til navngitte riksmedier – før han går over til å intervjue sine medarbeidere rundt om i embetsverk og underliggende etater. Ytre sett minner settingen om journalistikk, bortsett fra fraværet av kritiske oppfølgingsspørsmål eller ”negative vinklinger”.

Det er ikke noe nytt at partier og politikere forteller hva de har fått gjennomført, særlig ikke foran et valg. Men den formen justisministeren her har valgt, og den måten han bruker sitt embetsverk og sine tjenestemenn på, bryter med en rotfestet tradisjon i offentlig forvaltning. Det handler om forvaltningsapparatets integritet og politiske nøytralitet. Daværende stortingsrepresentant Anders Anundsen tok opp et viktig tema da han i 2009, under den rødgrønne regjeringen, ville ha skjerpede regler for statsråders bruk av sitt embetsverk i en valgkamp.

Statsråden opplyser at ”Trygghet i hverdagen” er en ren opplysningsfilm som tilfeldigvis ble ferdig tre uker før valget, uten at det endrer problemstillingen. For øvrig blir det en ganske klønete rolleblanding når makthaveren Anundsen går inn i den rollen som ellers forvaltes av journalister, som har maktkritikk som selve kjernen i sitt oppdrag. Underlig at ikke en omfangsrik kommunikasjonsstab har fått stanset dette prosjektet.

Filmen er neppe tenkt vist på TV, men i så fall ville den trolig – om ikke annet – rammes av forbudet mot politisk fjernsynsreklame. Ved et sammentreff som i alle fall må være tilfeldig, tar Ap-toppen Raymond Johansen nå til orde for en ny diskusjon om dette forbudet. Hvis mediene ikke selv graver i saker, eller vi politikere ikke oppnår redaksjonell plass, må vi kanskje få betalingsplass, antyder han i Dagens Næringsliv i går. At man også innen Ap gjør seg noen tanker om at politikk fortsatt har samme status som alkohol- og tobakkreklame, er ikke av veien. Men Johansen hadde kanskje litt uflaks med timingen?