Blant små barn skal det være en ganske utbredt oppfatning at penger er noe mor og far henter i butikken. Da ser man hvordan det elektroniske samfunnet kan sette visse forhold på hodet. Og det kan vise seg vanskelig å korrigere feilaktige forestillinger om dette med betaling. I aldersgruppene 18–26 år har den samlede, forfalte inkassogjelden passert én milliard kroner. Uvitenheten om hva slikt kan føre med seg er nesten utrolig stor, om man skal tro materiale DNB og Røde Kors har fremlagt. De to instansene innleder i disse dager et felles fremstøt overfor skoleverket, med tilbud om et læreopplegg i privatøkonomi.

Navnet Lærepenger knytter an til et annet kjent begrep – luksusfellen. Opplegget har imidlertid en adskillig større målgruppe enn dem som sliter med å se sammenhengen mellom innkjøp og vinduskonvolutter fra inkassobyråer. Elementær kunnskap i privatøkonomi er simpelthen et nødvendig element i skoleverkets samfunnsoppdrag. Å gjøre de unge til ”gagns menneske”, som het i tidligere tider. Og det er jo et paradoks at norske ungdommer scorer så pass lavt når det gjelder å være økonomibevisst – og ved å gi uttrykk for at de er dårligere stilt enn jevnaldrende i andre europeiske land.

Den historisk sterke velstandsøkningen, ofte kalt oljerikdommen, viser seg å ha noen lett bedøvende bivirkninger. Så kan man selvsagt henvise til foreldrenes oppdrageransvar, en fane det er all grunn til å holde høyt. Et familiebudsjett og praktisk læring gjennom lommepenger er blant de viktige tingene å formidle til en ny generasjon, uansett husstandens økonomiske nivå. Men her, som på en rekke andre områder, bør det være et samspill – og en gjensidig drahjelp – mellom hjem og skole.

Å bruke mer enn man tjener har noe til felles med å spise mer enn man forbrenner: Det er greit å kjenne til konsekvensene. Hittil har drøyt 60 skoler takket ja til DNB og Røde Kors’ Lærepenger. En forsvinnende liten andel, selv om det jo ikke betyr at temaet er fraværende i de øvrige. Men forslag om å få det inn i lærerplanen har versert i årevis, med en solid begrunnelse. Et mer systematisk opplegg i privatøkonomi vil jo egne seg utmerket som et praktisk innslag i mattefaget. Kan det være så vanskelig å få til dette, da?