Snart er fire år gått siden 22.juliterroren. Men en fersk rapport fra Riksrevisjonen viser at krisebe-redskapen fortsatt har store hull og urovekkende mangler. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsens (Frp) departement fyller ikke sin lederrolle slik Stortinget har forutsatt, fastslås det. Da rapporten ble fremlagt torsdag betegnet

riksrevisor Per-Kristian Foss kritikken som noe av det alvorligste man ”noen gang har levert mot et departement”. Kritikken omfatter overordnet styring av andre departementer, fylkesmennene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Fortsatt er det ressurser som ikke finner hverandre, det gjelder for etater så vel som for teknologi.

Og det er verdt å minne om at sikkerhet og beredskap ikke bare er noe som har med neste mulige terrorangrep å gjøre. Håndteringen av et sammenbrudd i telenettet, en storflom og en storbrann, som den i Lærdal, setter også beredskapen på prøve – sammen med et trusselbilde som i terrorens tid er blitt mer sammensatt og derfor skjerper kravene til den instansen som har det øverste ansvar for beredskapen i alle ledd. Justisministeren var i første omgang ”høy og mørk” overfor avslø-ringene i rapporten, slik Foss uttrykte det.

Aps Jette Kristiansen mener Anundsen gjør Norge til et mer utrygt land. Ganske freidig, når par-tifellen Grete Faremo – Anundsens forgjenger – fastholder at beredskapen ble vesentlig forbedret i hennes tid. Og selv om Anundsen i det siste har lært noen lekser om ydmykhet, fremholder han at det er iverksatt tiltak som ikke fanges opp i rapporten – som dekker perioden frem til november i fjor. Det kan jo også tilføyes at en virksomhetsrapport ikke er eksakt vitenskap, om hovedtrek-kene er aldri så tydelige.

Både dette og tiden som er gått siden rapportarbeidet ble avsluttet, tilsier at en høring i Storting-ets konstitusjons- og kontrollkomité er en god idé. Dermed kan de folkevalgte skaffe seg utfyl-lende og oppdatert informasjon, fokusert på nåtid og fremtid, og i den grad det er mulig uten krangel om forrige periode. Ett tiltak i den perioden var i alle fall å endre navn til Justis- og bered-skapsdepartementet. Nå må det tydeliggjøres at oppfølgingen – og kritikken fra Riksrevisjonen – har nødvendig prioritet.