I fjor ble det satt ny vindkraftrekord her i landet. Men økningen måles i promille, og i en fersk oversikt fra NVE står ikke vindmøllene for mer enn 1,5 prosent av den totale kraftproduksjonen, langt under Sverige og Danmark. Nå knyttes det forhåpninger til den fornyede avtalen med Sverige, der ambisjonene for det felles grønne sertifikatmarkedet økes betraktelig – og hvor svenskene dropper noen skattefordeler, slik at Norge skal få en større andel av investeringene. Men tregheten hittil har nok flere årsaker. Og beregninger i Teknisk Ukeblad viser at offentlig eide kraftselskaper og myndighetsorganer har brukt 2 milliarder kroner på prosjektutvikling og saksbehandling.
På spørsmål om dette er en riktig ressursbruk i samfunnet, svarer olje- og energiminister Tord Lien (Frp) at spørsmålet er betimelig. På Norsk vindkraftforenings årskonferanse fremholdt han at det utfordrer hele legitimiteten i systemet om man fortsetter med å produsere flere konsesjoner enn vindmøller. Men vindkraft er en sak med flere sider, i alle fall flere enn i den klimameldingen som den rødgrønne regjeringen til slutt fikk samlet seg om. Der trumfet klimamålsettingene ganske suverent hensynet til naturmiljøet, enten det gjaldt vindmøller eller småkraftverk i vernede vassdrag.
Vindkraftforeningen hevder på sin hjemmeside at motstanden mot vindmøller skyldes myter og frykten for det ukjente – og synker når kraftverket er på plass. Nå har det vel uansett lite for seg å kjempe mot vindmøller eller ”monstermaster” når de først står der. Men å få frem konkurrerende hensyn før saken avgjøres, lar seg ikke lenger avfeie som frykt eller myter. Turistforeningen og NHO Reiselivs engasjement for møllefrie partier langs Hurtigruteleia er ett eksempel i så måte.
Sist uke ga Lien selv endelig avslag for en vindmøllepark i Østfolds dype skoger, med den begrunnelse at de negative virkningene for friluftsliv og naturverdier overstiger fordelene ved en utbygging. Jo større vindkraftambisjoner nasjonalt, dess mer nødvendig med denne typen avveininger. Skal vannkraftlandet Norge først satse så mye på vindmøller, må lokaliseringen skje ut fra gjennomarbeidede helhetsplaner – med rom for både kostnad, klimaeffekt og landskapsbildet.