Vi liker å tro at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder likestilling, og på enkelte arenaer har vi da også vært et foregangsland. Den nå ti år gamle loven om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrerommet til allmennaksjeselskapene vakte internasjonal oppsikt. Underlig da at nettopp næringslivet danner en baktropp i likestillingen. I den ferske boken ”SHEconomy” påvises det at de 60 største selskapene på Oslo Børs har mannlige toppledere. Og ser man på ledere på alle nivåer, i privat og offentlig sektor, er under en tredjedel kvinner, noe som gir Norge en 50. plass internasjonalt – og følgelig bak en lang rekke land vi gjerne sammenligner oss med.

Oppsikt vakte i sin tid også Gro Harlem Brundtlands ”kvinneregjering”. En norsk regjeringsdannelse uten tilnærmet 50/50 er nå blitt tilnærmet utenkelig. Av de fire borgerlige toppolitikerne som i går møttes i Nydalen, var tre kvinner. Og når statsminister og finansminister møter LO-leder og NHO-sjef, viser ikke bildet en kjønnsbalanse, men at kvinner for tiden innehar sentrale maktposisjoner i samfunnet. Likestillingen skrider frem på område etter område, om enn i varierende tempo. Men for næringslivets del trengs fortsatt bøker med en tittel sammensatt av ordene ”she” og ”economy”.

Argumentene for kjønnsbalanse burde være velkjente, og de trenger vel knapt å gjentas når for eksempel partiene setter opp sine valglister. I boken erstattes tradisjonelle likestillingsargumenter med et perspektiv på å utnytte talenter og å forstå de markeder bedriftene opererer i. – Kvinner står for 70-80 prosent av husholdningenes innkjøp og er en dårlig utnyttet ressurs som ledertalenter, sier en av forfatterne, økonom Benja Stig Fagerland til Aftenposten.

Videre tas det til orde for å avblåse diskusjonen om hvorvidt det finnes et glasstak som hindrer kvinner i å nå helt opp – og heller se karriereløpet som en hinderløype. Diskusjon trengs vel heller ikke for å fastslå at den best egnede kandidaten skal velges, uansett kjønn. Utvikling av kvinnelige lederkandidater står simpelthen ikke på agendaen i norsk næringsliv, hevder Telenor Norge-sjef Berit Svendsen. Men var ikke dette et område hvor 40-prosentkvoten i ASA-styrene skulle medføre en forskjell?