Helseminister Bent Høie (H) har fulgt den vaksinedebatten som har blusset opp igjen, og han har selv gått ut med en klar appell: Når helsemyndighetene anbefaler folk å vaksinere seg, bør rådet følges. Foreldre må ha tillit til de programmene for barnevaksinasjon som har vært i bruk gjennom flere tiår. De sykdommene det vaksineres mot, er potensielt farlige, understreker statsråden. Skepsis til – eller sløvhet overfor – vaksinering kan ha flere årsaker. Stadig færre har noen erfaring med sykdommer som meslinger, kikhoste og kusma. Da er det lett å tenke at de ikke lenger utgjør noen fare.

I enkelte miljøer kan det også være en prinsipiell motstand mot å injisere stoffer i kroppen. Men trolig har det størst ”smitteeffekt” når mange deler det noen har funnet på nettet. Der finnes det mye nyttig helseinformasjon, men også utdaterte opplysninger og mer mytepreget materiale. Helsemyndighetene kan imidlertid ikke se bort fra den skepsisen de selv har medvirket til. Under svineinfluensaen for noen år siden ble befolkningen anbefalt en vaksine som viste seg å kunne medføre narkolepsi. At dette ga tilliten en knekk, er høyst forståelig og noe man neppe helt har fått reparert.

Skepsisen må imidlertid ikke gå ut over de velprøvde, trygge og nødvendige vaksineprogrammene – nødvendige ikke minst på grunn av økt reisevirksomhet og dermed større risiko for smittespredning fra andre himmelstrøk. Opp mot 95 prosent må vaksineres for at de aktuelle barnesykdommene skal holdes i sjakk. De fleste fylker har et lavere snitt på statistikken. Da er vi inne på den delen av debatten som gjelder gratispassasjerer og etisk ansvar for fellesskapet.

Og det blir et paradoks når vestlig helsepersonell, med fare for egen helse,

gjennomfører vaksineprogrammer i u-land, mens noen takker nei til tilbudet her hjemme. Den nye omgangen med vaksinedebatt har kommet etter meslingutbruddet i Disneyland før jul og som raskt spredde seg til en rekke delstater – i et land med vaksinasjonsgrad 95 prosent. Enkelte tar nå til orde for et vaksinepåbud i Norge. Hvordan noe slikt skulle håndheves, er ikke så lett å se, og det ville også kreve prinsipielle avklaringer. Men det burde jo holde å følge Høies og helsepersonellets råd.