I nord behøver vi nå tiltak som får «nordkloden» til å snurre raskere.
Neste steg i nordområdesatsingen har fått døpenavnet «Nordkloden». Mangelen på konkrete tiltak og visjoner gjør at det er snublende nært å døpe den om til «Ordkloden».
Statsminister Erna Solberg er klar på at det er tid for handling og grep som bringer de mange ambisjonene i nord et steg videre. I dette ligger det et ønske om aktiv politikk for å omgjøre kunnskap og ressurser til sysselsetting og verdiskaping.
Det er en klok ambisjon, men det store spørsmålet er hvordan man nå bringer ti år med storstilte utredninger og honnørord videre. «Nordkloden» er nemlig en imponerende statusrapport, med nyttig informasjon og fakta om både prosessen og hva vi står overfor. Litt verre er det å få øye på at dette er en nasjonal storsatsing til «inntekts ervervelse», for øvrig noe vi også savnet fra den forrige regjeringen etter mange års konstruktiv planlegging.
Akkurat nå er kjølig naboskap til Russland, lav oljepris og usikker prisutvikling for mineraler momenter som kan dempe investeringslysten, men dette handler om ekstremt langsiktige horisonter.
Instrumentet for å ta steget videre er statsbudsjettene og Nasjonal Transportplan, men vi savner større forpliktelser og mer tyngde på gasspedalen på alle fronter. Internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur og miljøvern, samt sikkerhet og beredskap, er en grei oversikt over satsingsområder, men det er veien videre som er utfordringen.
Næringslivet, politikerne og kunnskapsmiljøene i nord er best egnet til å se mulighetene, men dette må være en nasjonal satsing med langt større verktøy enn vi har til rådighet i nord. Paradoksalt nok ble lokale aktører for inneværende budsjettår fratatt regionale utviklingsmidler som gjødsler handlekraft og optimisme. Her må den ene hånda vite hva den andre gjør.
Som konjunkturbarometeret til Sparebanken Nord-Norge har vist, går det bra i landsdelen. Det er stort potensial for større verdiskaping. Så alt burde ligge til rette for full fart på ”Nordkloden”.