Regjeringens forslag om å kutte i barnetillegget til uføretrygdede har vakt debatt, naturlig nok. Ved å erstatte barnetillegget med et atskillig lavere, standarisert tillegg er det jo ikke til å unngå at en del familier vil komme umiddelbart dårligere ut. Og enkelte eksempler som er brakt inn i debatten må gjøre inntrykk på enhver. Statsminister Erna Solberg (H) brukte for sin del betegnelsen ”hjerteskjærende” da temaet kom opp i gårsdagens spørretime i Stortinget. Men dilemmaet er: Mens uføre uten arbeidsevne vil tape på omleggingen, kan trygdede med uutnyttet restarbeidsevne tape på å jobbe mer.

Mange regjeringer har strevd med å bekjempe barnefattigdom, etter å ha løftet opp denne kampen til et hovedmål. Riksrevisjonen har kritisert tiltak som virker stykkevis og delt, mens antallet barnefamilier under fattigdomsgrensen fortsetter å øke. At denne økningen har en sammenheng med økningen i antall uføretrygdede, er solid hevet over tvil. Når det gjelder andelen trygdede i befolkningen ligger Norge på topp i Europa, og særlig bekymringsfullt er det sterke innslaget av yngre mennesker som på denne måten går ut av arbeidslivet.

Et enstemmig storting vedtok derfor i forrige periode å gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd for dem som har mulighet til det. Men terskelen inn i arbeidslivet kan være høy, NAV mangler kapasitet til å følge opp den enkelte – og om man i første omgang taper økonomisk på å jobbe mer, reduseres også motivasjonen. Solberg står på politisk solid grunn når hun peker på arbeidslinjen som veien ut av fattigdom og at tiltak overfor foreldre og barn må vurderes samlet.

Men regjeringen stiller seg lagelig til for hugg om den ikke kan påvise tydeligere at kuttene for dem som ikke kan arbeide, oppveies av mer målrettede tiltak – i et statsbudsjett hvor betydelige kutt i formuesskatten virker noe svakt begrunnet. I regjering vurderte imidlertid også Ap å kutte i barnetillegget, slik de nå kritiserer regjeringen for – men ble stanset av SV. Aps Anette Trettebergstuen plasserer i Aftenposten i går Ap ”midt imellom Høyre og SV” i en sak som ”ikke bare er svart/hvitt”. Muligheten for å ta noen økonomisk nødvendige og samtidig sosialt forsvarlige grep burde være til stede.