Det høres kanskje ut som en selvfølge at små og store må være synlige i trafikken når høst- og vintermørket har omfavnet oss.
Men i virkelighetens verden er det skremmende mange som gir blaffen. Tre av fire, for å være mer presis.
Sist uke ble ”refleksens dag” markert, der ambisjonen er at denne lille «livredderen» skal få nødvendig oppmerksomhet.
Ofte blir refleksen lagt i skuffer og skap, sannsynligvis uten at vi fullt ut er bevisst på hva dette innebærer i stupmørke Nord-Norge. Enda bedre er det naturligvis hvis man tar i bruk refleksvest, som gjør at synligheten blir langt bedre.
Mange har opplevd nestenulykker, både som bilister og myke trafikanter, men bagatellisering og slapt korttidsminne gjør at vi ender opp med velbrukte; det skjer ikke meg! Sannheten er at antall ulykker øker med mørket, og ekstra utsatt er man hvis været kompliserer utsikten. Det er mange gode grunner til å skaffe seg denne billige livsforsikringen og påse at den faktisk blir brukt i forbindelse med uteaktivitet langs veiene.
I tillegg til forebyggingen, handler det om holdninger. Barna har en tendens til å gjøre nøyaktig det samme som foreldrene, og det kan raskt bli en skjebnesvanger arv å ta med seg ut i livet.
Vi har også en lei vane med å sikre barna opp og i mente, men glemmer egen sikkerhet og trygghet.
Samtidig er det grunn til å minne om at refleks og opplyste gater ikke automatisk bør møtes med senkede skuldre. Det er i tilfelle falsk trygghet.
Vi har flere trafikkfeller i regionen, blant annet skumle gangfelt som viser seg å skape livsfarlige situasjoner gang på gang. Uten refleks blir det ekstra risiko.
Det er forbilledlig at ulike aktører går sammen for å skape den synliggjøringen som kreves, både i mediene og trafikken. Statens vegvesen, politiet, kommunen, skole og barnehager har alle samme målsetting: Vi må for alt i verden unngå at mørketida ender fatalt for trafikantene.