”Hey. Æ vil bare si at allj vil at du skal dø. Du fortjene ingenting...På mandag ska æ sørg for at du bli skikkelig såra å at du får d vondt..Nemelig, du skal få bank. Din stygge ubrukelige jævel.”

Denne meldingen ble postet på Facebook-gruppen ”For de som hater ...(navngitt person).. fredag kveld.

Naturlig nok, og heldigvis, vakte det umiddelbart sterke reaksjoner, og innlegget ble rapportert. Det viser at selvjustisen på sosiale medier er til stede, og at denne type oppførsel blir slått hardt ned på. Problemet er at mange meldinger av denne typen får leve sitt liv, uten at det blir kjent for andre enn mobbere og mobbeoffer. Det er skremmende.

Innsatsen mot mobbing øker, men vi må aldri slå oss til ro. I realiteten er dette et evighetsprosjekt.

En undersøkelse som Medietilsynet har gjort om barn sin mediehverdag, forteller at altfor mange opplever mobbing eller trusler på nett eller mobil.

Mobbing er svært alvorlig uansett hvilken form den tar, og kan skape dype sår i et menneskeliv. Når mobbing rammer barn og unge og når et større publikum gjennom at den skjer på sosiale medier, kan sårene bli endå dypere og vanskeligere å lege.

Medietilsynets undersøkelse viser at den digitale hverdagen til barn er under sterk endring. Tilgangen på sosiale medier er lettere og tidsbruken har økt mye på få år.

Undersøkelsen viser at så godt som alle barn i Norge har tilgang til datamaskin eller nettbrett, og over 80 prosent av alle barn i alderen ni til 16 år har tilgang til en smarttelefon. Det betyr at de også har tilgang til sosiale medier til en hver tid og uansett hvor de er.

Mobbing er et samfunnsproblem enten det skjer i skolegården, på arbeidsplassen eller på digitale arenaer. Det er svært alvorlig når mer enn hver tiende elev i alderen 9–16 år sier at de har opplevd hets eller mobbing på mobil og nett det siste året.

Vi er mange som har et ansvar for å melde oss på i kampen mot mobbing. Foreldre må engasjere seg i hva barna gjør på sosiale medier, og skolen må ha en god beredskap for hvordan mobbing skal håndteres. Og ikke minst: Voksne må gå foran som gode eksempler. Dessverre ser vi altfor ofte eksempler på det motsatte.