Valget av tidspunkt overrasker, men å melde avgang etter ti år i en toppjobb er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Helge Lund får god sluttattest fra så vel bransjehold og finansnæring som fra det politiske miljøet. Og Statoils fremgang under hans ledelse kan avleses på flere skalaer. Blant enkeltbegivenheter som trekkes frem fra hans periode, er innlemmelsen av Hydro. Generelt fremstår selskapet som en tyngre og viktigere aktør internasjonalt, mens de påbegynte innsparingstiltakene er gjenstand for uro og debatt her hjemme, ikke minst med tanke på leverandørindustrien.

Statoils rolle i den langsiktige omstillingen fra fossil til grønn energi blir en av utfordringene for Lunds etterfølger. Hva Statoil-styret ellers må legge vekt på, er selvsagt kravet til å balansere forretningsmessig frihet mot politiske signaler og mål fra den statlige storeieren. I så måte har Lund satt en standard. Men hvilke krav vil aktuelle kandidater stille for sin del, og hva bør styret tilby? Ikke uten grunn ble lønnsbetingelsene raskt et tema i kommentarrunden etter meldingen om Lunds avgang. For hva om det hentes inn en ny Statoil-sjef fra utlandet?

I et nøtteskall: Helge Lund har gjennom sine ti år tjent 100 millioner. I sin nye jobb i britiske BC Group vil samme sum, teoretisk sett og alle goder medregnet, kunne oppnås innen sommeren neste år, ifølge Dagens Næringsliv. Norske lederlønninger er et tilbakevendende diskusjons- og stridstema, selv om Norge fortoner seg som en småbyidyll. På et tidspunkt med fallende oljepris og betydelige kostnadskutt og oppsigelser i hele oljeindustrien, ville et ”lederlønnssjokk” mildt sagt gi feil fokus ved lederskiftet.

Men også om styret skulle lande på en hjemlig etterfølger – og egnede kandidater finnes, får vi tro – vil betingelsene uvegerlig tiltrekke seg oppmerksomhet. Lønn er styrets ansvar, men olje- og energiminister Tord Lien (Frp) fører klar tale: Regjeringen forventer konkurransedyktige, men ikke lønnsledende betingelser i selskaper med statlig eierskap. Styret må forventes å ta signalet og generelt sett konsentrere seg om kandidater med en grunnleggende forståelse for norsk arbeidsliv. Da blir ”norsk pass ikke et krav”, for å sitere styreleder Svein Rennemo.