Hver tredje innsatt i norske fengsler er nå en utenlandsk statsborger. På ti år er antallet mer enn fordoblet. Når det gjelder narkotikakriminalitet er over halvparten utlendinger, de aller fleste uten noen tilknytning til Norge. Statistikken synliggjør kort sagt et alvorlig og økende problem i kriminalomsorgen. Men soningskøen er bare ett utslag av den uønskete tilstrømningen fra utlandet. Like mye handler det om politiressurser og om kapasiteten i rettsvesenet. Det tetter seg til i hele systemet, og alt har også en prislapp. En rapport gjengitt på NRK viser at hver kriminelle utlending koster det norske samfunnet nær én million kroner, og da er hverken uttransportering eller kostnadene ved selve lovbruddet medregnet.

I tillegg kommer også tapet ved at nordmenn opplever samfunnet som litt mindre trygt og tillitsbasert. Justisminister Anders Anundsen (Frp) medgir at mye har gått galt på denne fronten de senere årene, og som angrepsvinkler peker han på forebyggende tiltak, mer ”retursikker” hjemsendelse etter endt soning, og ikke minst mer soning i hjemlandet. Vi kan sikkert bli flinkere til å sikre våre verdier. Men hvor mye sikring må til for å svekke Norges rykte som honningkrukke for kjeltringer?

Mer politisamarbeid over landegrensene er nødvendig, å bygge flere fengselsplasser likeså. Men utlendinger som likevel skal ut av landet, bør konsekvent ha enklere soningsopplegg enn dem som skal rehabiliteres til det norske samfunnet. Best vil det imidlertid være å få langt flere til å sone sin straff i hjemlandet. Og det er uholdbart når dette hemmes av sendrektig byråkrati i disse landene. NRK-reportasjene har vist hvordan saksbehandlingen kan ta over ett år.

Enkelte østeuropeiske land er her sterkt overrepresentert, land som nyter godt av EU-bestemmelsene om fri bevegelse over grensene og som også nyter godt av EØS-midler fra Norge – og som burde forventes å ta et større ansvar for sine kriminelle elementer. Mer effektive avtaler om soningsoverføring, også med aktuelle land utenfor EU, må være en prioritert oppgave. For som Anundsen sier, kan dette ha en avskrekkende og dermed forebyggende virkning. Så får heller Norge om nødvendig bistå økonomisk med i fengselsbygging i disse landene.